Den kraftige opptrappingen i forsvarsutgifter og anskaffelser øker risikoen for korrupsjon. Det advarer Økokrim i en ny risikovurdering.

Bakgrunnen er at staten nå skal forvalte svært store beløp på kort tid, ofte under betydelig tidspress og i krevende markeder.

Regjeringen har lagt opp til en samlet forsvarsramme på over 1 700 milliarder kroner for perioden 2025–2036. Samtidig gir Norge omfattende støtte til Ukraina, både militært og sivilt.

Parallelt har det norske forsvarsbudsjettet økt kraftig. Før krigen i Ukraina lå det på 69 milliarder kroner. I 2026 er det økt til 179,8 milliarder kroner, opp hele 54,8 milliarder kroner fra året før.

Fra før Ukraina-krigen har Norge økt utgiftene til Forsvaret med 161 prosent nominelt.

Samtidig har prisnivået i Norge økt betydelig, med rundt 20–25 prosent i samme periode, ifølge SSBs konsumprisindeks. Det innebærer at forsvarsbudsjettet, også justert for inflasjon, nå er mer enn dobbelt så stort.

Økokrim peker på at slike ekstraordinære pengebevegelser historisk har vært forbundet med økt risiko. Etaten viser blant annet til erfaringer fra pandemien, der store midler ble utbetalt raskt og kontrollmekanismer i perioder ble svekket.

Les også: Doblet antall stillinger innen forsvar og militær

– Vi mener det nå er viktig å gjøre både rapporteringspliktige, beslutningstakere, forvaltere og offentligheten oppmerksomme på denne risikoen, slik at nødvendige forebyggende tiltak, kontroller og bevissthet er på plass, sier sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth i en pressemelding.

– Det handler om at anskaffelsene fullt ut skal få den effekten på forsvarsevnen som regjeringen og Stortinget har tilsiktet, uttaler han videre, og understreker at konsekvensene av korrupsjon i forsvarssektoren kan være særlig alvorlige.

Ineffektiv bruk av midler kan i praksis svekke både norsk og alliert forsvarsevne. Det vises til eksempler der materiellanskaffelser er blitt reversert etter spørsmål om kvalitet og behov, noe som kan innebære direkte risiko for liv og helse.

Etaten understreker at effektiv og etterprøvbar forvaltning er avgjørende for at investeringene faktisk skal gi ønsket effekt.

Les også: To siktet i Ukraina-støtte: – Alvorlig sak

I risikovurderingen trekkes flere forhold frem som særlig risikofylte:

• Store beløp skal disponeres raskt, ofte med begrenset rom for kontroll
• Tidspress kan føre til at etterlevelse og kontroll nedprioriteres
• Deler av støtten går til områder med høy korrupsjonsrisiko
• En betydelig andel av midlene brukes på kjøp fra norske aktører, hvor enkelte kan oppnå store gevinster på kort tid
• Forsvarssektoren er relativt liten, noe som kan gi tette relasjoner og habilitetsutfordringer
• Anskaffelser uten åpne konkurranser øker risikoen ytterligere

Økokrim peker også på risiko knyttet til behovsbeskrivelser og prioriteringer i anskaffelsesprosesser.

Les også: Når forsvarsbudsjettene eksploderer, eksploderer også risikoen for feil

Til VG uttaler Økokrim-sjefen at etaten har informasjon som gjør risikovurderingen aktuell. Deriblant saker til etterforskning.

På bakgrunn av utviklingen understreker Økokrim behovet for økt bevissthet og sterkere kontrollmekanismer i tiden fremover. Etaten varsler samtidig at den vil prioritere etterforskning av saker der det er grunnlag for det.