Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Vindkraft har blitt et omdiskutert tema i Norge, og det er flere grunner til at denne energikilden kan anses som unødvendig.

For det første har vindkraft blitt kritisert for å være en ustabil energikilde som kan skape problemer i strømnettet. Når vindforholdene er gode, kan det føre til overproduksjon av strøm, noe som kan skape ustabilitet i nettet. Dette er ikke bare ineffektivt, men kan også være kostbart å håndtere.

Tyskland og England har ved mange tilfeller måttet betale for å stoppe vindmøllene når produksjonen er for høy. Dette viser at vindkraft ikke alltid er en pålitelig energikilde, og at det kan være ineffektivt og kostbart å håndtere overproduksjon.

Briter har punget ut en «absurd» 1 milliard pund for midlertidig å stenge vindturbiner bare i 2024, har en ny rapport avslørt. Med Storbritannias energinett som sliter med å takle kraften som genereres av sterk vind, har turbiner over hele landet blitt stoppet for å beskytte det mot overspenninger.

Flere danske vindmølleeiere stanser møllene selv om det blåser. Det er fordi tyske regler sier at vindmøllene i Tyskland skal kjøre for full maskin. De bøtelegges for å stoppe. Det er derfor billigere å betale danske vindmøller å stoppe. Ifølge den danske nettoperatøren Energinet har danske vindmølleeiere fått mer enn en halv milliard kroner for å la møllene stå stille i løpet av de siste to årene, skriver danske DR.

Kapasiteten i det tyske kraftnettverket er ikke stor nok til å sende den danske strømmen videre i landet. Derfor betaler Tyskland danske vindmølleeiere for å ikke levere strøm som avtalt.

Alpha Ventus er kjent som Tysklands første havvindpark. Byggearbeidene startet i august 2007 og den første turbinen ble installert i juli 2009. Den banebrytende vindparken ble offisielt satt i drift 2009.

Ifølge Blackout News er en avgjørende faktor for å demontere pionerprosjektet utløpet av sjenerøse subsidier muliggjort gjennom Tysklands EEG-lov om fornybar energi. Tilskuddet betydde at Alpha Ventus vindpark fikk 15,4 cent per kilowattime etter å ha blitt satt i drift. Nå som tilskuddet er utløpt, mottar vindparkoperatørene kun grunntariffen på 3,9 cent per kilowattime, og gjør dermed parken ulønnsom.

Havvindparker har høye kostnader

Samlet sett er havvindparker betydelig dyrere i drift enn vindparker på land på grunn av økte vedlikeholdskostnader, dårlig tilgjengelighet, tøffe miljøer og spesialisert utstyr og personell som trengs for å utføre drifts og vedlikeholdsarbeid.

Havvindparker er betydelig dyrere i drift enn vindparker på land på grunn av en kombinasjon av faktorer som stammer fra deres utfordrende marine miljø og avsidesliggende beliggenheter.

Offshoreturbiner er utsatt for korroderende saltvann, sterk vind, store bølger og stormer, noe som akselererer slitasje på komponenter. Dette fører til hyppigere feil og behov for mer robuste og dyre materialer. 

Og når turbiner går i stykker offshore, er tiden det tar å få tilgang til, diagnostisere og reparere dem vanligvis mye lengre enn for landturbiner på grunn av værbegrensninger og logistiske utfordringer. Dette resulterer i større tap i elektrisitetsproduksjon og inntekter.

Videre er avfallet fra vindmøller, spesielt rotorbladene, ikke mulig å resirkulere. Dette kan føre til miljøproblemer når de må deponeres. I en tid hvor vi streber etter å redusere avfall og øke resirkuleringen, virker det motstridende å satse på en energikilde som bidrar til mer avfall. De må ganske enkelt graves ned.

Norge har allerede en betydelig andel av sin energiproduksjon fra vannkraft, som er en mer regulerbar og pålitelig energikilde. Vannkraft har tjent Norge godt i 100 år, og det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil fortsette i fremtiden. I stedet for å satse på vindkraft, bør vi heller investere i andre fornybare energikilder som kjernekraft og bioenergi, som kan være mer bærekraftige og mindre problematiske.

I en tid hvor energibehovet stadig øker, er det viktig å se på hvordan vi kan utnytte våre eksisterende ressurser på best mulig måte. En av de mest effektive måtene å øke energiproduksjonen på er ved å oppgradere våre eksisterende vannkraftverk. Dette kan gjøres gjennom flere tiltak som både øker kraftproduksjonen og tar hensyn til miljøet.

Ved å oppgradere og utvide eksisterende vannkraftverk kan vi øke kraftproduksjonen betydelig. Dette kan inkludere å bygge høyere demninger for å øke fallhøyden, eller overføre vann fra andre nedslagsfelt. NVE anslår at det er mulig å hente ut 6-8 TWh ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft.

Teknologiske forbedringer Implementering av moderne teknologi kan også bidra til økt effektivitet. For eksempel kan større turbiner og generatorer installeres for å øke mengden vann som passerer gjennom kraftverket på kort tid. Dette kan også inkludere bygging av flomtuneller som fører flomvann forbi flomutsatt bebyggelse og rett i sjøen.

Miljødesign Ved å bruke miljødesign kan vi oppnå både høyere kraftproduksjon og positive miljøeffekter. Dette kan inkludere tiltak som demper flom og reduserer miljøpåvirkningen av utbyggingen. Forskerne har sett at en oppgradering av eksisterende kraftsystemer kan ha en stor positiv effekt på flomdemping.

En massiv bevegelse i folket som ikke ønsker å rasere Norsk natur med vindmøller. Dette har vi sett gang på gang når det er snakk om å etablere vindparker, Så er folket overveldende negative til dette. For å få de til å fungere i Norge med stabile vindforhold må disse plasseres høyt oppe på topper. Transportveier som er nødvendige for å frakte deler og maskiner til toppene blir svært inngripende og skjemmende i tillegg til de massive fundamentene som må til for å holde vindkraftverk stående

Så konklusjonen er vel at vindkraft er både ustabilt og ineffektivt. Dette er allerede bevist fra flere år med satsing på vind i Europa

Ikke minst havvind som det nå skal satses på i Norge. Disse prosjektene er dømt til å koste skattebetalerne masse penger. Dette bekrefter finanspolitikkutvalget som leverte sin rapport til finansminister Stoltenberg.

Så la oss avslutte dette før tapene blir for store for våre finanser og ikke minst vår natur.