Norge skal få høyere ikke-vestlig innvandring enn Sverige i årene som kommer. Samtidig skal Danmark ha nullvekst. Det viser fremskrivninger fra de nordiske landenes statistikkbyråer som Nettavisen har samlet inn.

I året 2070 estimerer SSB at det vil være 903.000 førstegenerasjons innvandrere i Norge fra utenfor EU og Vest-Europa. Det er 360.000 flere enn hva vi har i dag, og tallet omfatter ikke norskfødte barn av innvandrerne.

Justerer man tallene for befolkning, er det Norge som vil få den klart største veksten av ikke-vestlige innvandrere. Anslagene viser en 65 prosent økning frem mot 2070 i Norge, mens Sverige er ventet en 44 prosent økning. I Danmark er tallet uendret, da de er ventet å ha 422.000 ikke-vestlige innvandrere i 2070, som er nøyaktig like mange som de har i dag.

I Norge vil det komme en stor vekst av ikke-vestlige på bare noen få år. Innen 2030 skal det ifølge SSB være 137.690 flere ikke-vestlige i landet, dersom man regner med norskfødte barn av denne innvandrergruppen. Ser man bort fra de norskfødte barna, vil Norge ha 641.000 ikke-vestlige i 2030, som er 96.838 flere enn vi har i dag.

Da Nettavisen konfronterte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) med tallene, stilte hun seg optimistisk til utviklingen.

– Regjeringen fører en kontrollert og bærekraftig innvandringspolitikk. Vi skal ikke ta imot flere enn de vi klarer å integrere på en god måte. Vi skal stille krav, og vi skal stille opp for de som kommer til Norge, sier hun til avisen, og legger til:

– Dersom det kommer for mange i forhold til hva som er bærekraftig, må vi stramme inn. Norge skal ha et bærekraftig nivå på innvandring, ut i fra hvor mange vi klarer å integrere godt.

Høyre-politiker Simen Sandelien skriver på Facebook at anslagene fra SSB viser en utvikling som ikke vil være økonomisk bærekraftig.

– For at dette skal bli bærekraftig må vi oppleve at hele generasjoner av etterkommere etter historiske flyktninger klatrer opp til samme økonomiske bidragsevne i samfunnet som andre nordmenn har. Det er ingen kull med etterkommere av noen flyktninger fra noe sted som kan vise til slik økonomisk integreringsevne.

Videre skriver Sandelien at utviklingen heller ikke er trygghetsmessig bærekraftig.

– Mer migrasjon fra de mest konfliktpregede og dysfunksjonelle områdene i Midtøsten og Afrika bidrar dessverre til å gjøre Norge mer utrygt. Det er kun innvandrergrupper fra Sørøst-Asia (som typisk ikke har fluktbakgrunn) som er like lovlydige som resten av befolkningen.

Høyre-politikeren mener det heller ikke er kulturelt bærekraftig med en slik innvandring.

– De som kommer til Norge må lære seg språket og kulturen vår og bli en del av denne. De kan ikke leve språkløse og segregert på utsiden av samfunnet vårt i parallellsamfunn. De må slutte lojalt opp om vårt fellesskap og oppleves som en forlengelse av de lange historiske linjene i vårt samfunns verditradisjoner. Det er dessverre ikke dette vi ser i dag, skriver Sandelien, og fortsetter:

– Noen viser både vilje og evne til å lykkes med en slik prosess, men det viser seg i praksis å være veldig vanskelig desto større den kulturelle og språklige avstanden er.

Han påpeker at andelen av befolkningen som står utenfor det underliggende fellesskapet i Norge er økende. Tall fra SSB viser at personer med innvandrerbakgrunn i 2019 mottok 57 prosent av all sosialhjelp, en betydelig oppgang 2009, da tallet var på 39 prosent.

– At vi får 97.000 nye ikke-vestlige flyktninger vil bidra til å øke denne andelen. Det vil føre til ytterligere svekkelse av fellesskapsfølelse, solidaritet, dugnadsånd og skattevilje. Det vil svekke de bærende kollektive fellesskapsinstitusjonene i samfunnet vårt ytterligere.

– Jeg mener at det er nødvendig å styre befolkningspolitikken i Norge på en måte som faktisk er bærekraftig. Det er betyr at den historiske flyktningpolitikken ikke kan videreføres. Den må legges helt om, skriver Høyre-politikeren avslutningsvis.

Nettavisen påpeker at prognosene er basert på noe forskjellige utgangspunkt. Tallene fra Danmark er for alle ikke-vestlige innvandrere, for Sverige er de for Afrika og Asia, og for Norge er de for Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU. Tallene omfatter bare førstegenerasjons innvandrere fordi det svenske statistikkbyrået ikke gir ut tall for andre generasjon.