Forskere: Isbjørnen klarer klimaendringene godt

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 16. oktober 2024 | 19:47

Denne artikkelen er basert på en pressemelding fra Meteorologisk institutt.

Det blir «drastisk mindre sjøis i Arktis og Antarktis enn det vi har sett tidligere», skriver Meteorologisk Institutt i en pressemelding.

Men de beroliger samtidig: «Den gode nyheten er at isbjørnen på Svalbard evner å tilpasse seg.»

Det var rekordlite is i Arktisk i 2023. I 2024 var det mer på vinteren, men det sank drastisk utover sommmeren.

– Kombinasjonen av kaldere luftstrømmer og sørlig isdrift fra det arktiske bassenget førte til en mer normal mengde sjøis i vinter, sier Signe Aaboe, som er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Men issmelting tiltok etter vintere. I jul sank isutbredelsen fra et normalt nivå til den tredje laveste målingen på rekordtid.

– Det skyldes at isen som kom i vinter, er mindre robust enn is som har ligget over flere år., sier Aaboe.

Førsteårsis er på noen centimeter til rundt 1 meter i tykkelse. Flerårsisen kan være opp til 3 meter tykk eller til tider mer, og tåler mye bedre sommerens varme, forklarer Meteorologisk institutt.

Kartet viser sjøisutbredelsen etter sommersesongen i Arktis. Den oransje streken viser hvor det lå sjøis i normalperioden 1981-2010. Årets sommer-sjøisutbredelse er den sjette laveste noen gang registrert.
Kilde: Meteorologisk institutt/EUMETSAT OSI SAF sata Meteorologisk institutt

For isbjørnen ser det ut til å ordne seg likevel

Svalbard har en bestand på cirka 250 isbjørner som aldri er langt unna øygruppa. Det er også flere hundre isbjørn som «vandrer innom» øygruppa i løpet av året når isen ligger inntil land. 

– Men når sjøisen minker drastisk, må isbjørnen bli på land mye lenger enn da sjøisen oftere lå rundt øyene, forteller Jon Aars i pressemeldingen.

Han er forsker ved Norsk polarinstitutt.

Bestanden av svalbardreinen har doblet seg siden 1980-tallet og er “klimavinneren” sier Åshild Ønvik Pedersen, som er forsker ved Norsk polarinstitutt og leder COAT Svalbard som MET er en del av.

Tidligere trodde forskerne at reinsdyr var av liten betydning som mat for isbjørnen.

Men det er i endring.

– Observasjoner og forskning tyder på at vi er midt i en utvikling der isbjørnen i økende grad finner alternative matkilder. Både svalbardrein og egg fra fugl, som ærfugl og gås, er aktuelle byttedyr og matkilder på land, sier Pedersen.

Isbjørnene er imidlertid ikke upåvirket. Men de er tilpasningsdyktige.

– Vi tror flere av bjørnene nå går i hi vest i Russisk Arktis, på Franz Josef Land, sier Aars i pressemeldingen. Grunnen skal være at isen rundt øyene om høsten ikke dannes tidlig nok.

Isbjørnene må nå også ofte svømme opp til flere hundre kilometer mellom øyene og iskanten hvor mange av dem jakter. Dette er energikrevende, forklarer Aars.

– Til tross for dette, er bjørnene fortsatt i fin form. De overlever greit, ungene vokser opp og bestanden er trolig fortsatt stabil eller i vekst, slår han fast.

mest lest