Norge trenger flere som behersker andre fremmedspråk enn engelsk, viser ny studien. Forskere advarer om konsekvenser for både næringslivet og offentlig sektor dersom språkfagene svekkes i skolen.
Ny forskning fra Universitetet i Oslo og OsloMet viser at gode engelskkunnskaper alene ikke er tilstrekkelig i en rekke internasjonale arbeidsoppgaver.
Frykter konsekvenser for arbeidslivet
Forskerne har undersøkt språkbruken blant ansatte i den norske utenrikstjenesten, hvor 96 prosent bruker engelsk i arbeidet, mens 61 prosent også benytter andre fremmedspråk.
Tysk, fransk og spansk er blant de mest brukte språkene. Samtidig avdekker studien behov for bedre kompetanse i blant annet arabisk og kinesisk.
Forskerne peker også på betydningen av fagspesifikke engelskkunnskaper, eksempelvis innen juss og økonomi, og anbefaler mer yrkesrettet språkopplæring i høyere utdanning.
Språkkompetanse handler dessuten om mer enn formell kommunikasjon. Forskerne fremhever at kjennskap til andre språk og kulturer kan være avgjørende for å bygge relasjoner og få tilgang til informasjon.
– Det er i kaffepraten folk kommer nær hverandre. Kan du et språk, skjønner du også kulturen bedre, sier førsteamanuensis Debora Carrai ved Universitetet i Oslo til universitetets forskningsmagasin.
Les også: Vil endre videregående skole kraftig: – Elevene etterspør fordypning
Vil fjerne obligatorisk fremmedspråk
Resultatene kommer samtidig som Utdanningsdirektoratet vurderer endringer i fremmedspråkopplæringen i ungdomsskolen og videregående skole.
Forskerne frykter at redusert språkopplæring vil svekke rekrutteringen til yrker som krever fremmedspråk, både i næringslivet og statsforvaltningen.
– Vi må få fakta på bordet. Språk trengs i både forvaltning og næringsliv. Kuttene vil rokke ved rekrutteringen til alle yrker som krever kunnskap om språk.
I dag velger rundt 70 prosent av elevene fremmedspråk på ungdomsskolen, mens faget er obligatorisk på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole.
Carrai advarer om at mindre språkundervisning kan føre til at fagtilbudene forsvinner fra enkelte skoler, noe som igjen kan forsterke geografiske forskjeller i utdanningsmulighetene.
– Til syvende og sist risikerer vi at skolen vil reprodusere sosioøkonomiske forskjeller, sier hun videre i magasinet.
Utdanningsdirektoratet har åpnet for innspill om fremmedspråkenes fremtid, med svarfrist 20. november.
Studien bygger på svar fra 486 ansatte i utenrikstjenesten og er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet HERMES.
Les også: Norge mangler arbeidere – stadig færre unge har yrkesfag