Nesten halvparten av nordmenn mener Norge bør ha en aktiv rolle i forhandlingene med Russland om en mulig fredsløsning i Ukraina. Bare 17 prosent er imot, viser en ny Opinion-undersøkelse for iNyheter. Forskjellene mellom partienes velgere er store.
iNyheter har fått analyseselskapet Opinion til å undersøke nordmenns holdninger til krigen i Ukraina. Målingen ble gjennomført 4.–11. november 2026 og omfatter 1005 personer over 18 år.
Respondentene fikk ti spørsmål om blant annet militær og økonomisk støtte til Ukraina, fredsforhandlinger, norske soldater, Ukrainas territorielle mål, forholdet mellom NATO og Russland, atomvåpenrisiko og bruken av Oljefondet.
iNyheter vil publisere en serie artikler med resultatene, inkludert forskjeller mellom partivelgere, kvinner og menn og alders- og utdanningsgrupper.
Nesten tre ganger så mange enige som uenige
Opinion stilte følgende spørsmål:
«Er du enig eller uenig i at Norge bør ha en aktiv rolle i forhandlingene med Russland om en mulig fredsløsning i Ukraina?»
Totalt svarer 48,2 prosent at de er helt eller litt enige, mens 16,9 prosent er litt eller helt uenige. Ytterligere 24,8 prosent svarer verken enig eller uenig, og 10,1 prosent svarer «vet ikke».
Dermed er det nesten tre ganger så mange som ønsker en aktiv norsk rolle i forhandlingene, som dem som ikke gjør det. Men det er ikke et flertall av alle de spurte som har sluttet seg til forslaget. Over hver tredje respondent er enten nøytral eller usikker.
Spørsmålet sier ikke hva slags rolle Norge skal ha. Det skiller heller ikke mellom å delta direkte i forhandlinger, å legge til rette for samtaler eller å bidra med diplomati sammen med andre land.
Store forskjeller mellom Ap- og Frp-velgere
Den tydeligste politiske forskjellen finner vi mellom Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets velgere.
Blant Ap-velgerne er 66,9 prosent enige i at Norge bør ha en aktiv rolle i forhandlingene, mot bare 29,0 prosent blant Frp-velgerne. Forskjellen er på nesten 38 prosentpoeng.
Blant Frp-velgerne er det faktisk flere som er uenige enn enige. Hele 37,7 prosent er imot en slik norsk rolle, mens bare 7,2 prosent av Ap-velgerne er uenige.
Høyre- og Rødt-velgerne er også overveiende positive. Andelen enige er 53,6 prosent blant Høyres velgere og 57,5 prosent blant Rødts.
Det er dermed ikke noe enkelt høyre–venstre-mønster i synet på en aktiv norsk rolle i fredsforhandlingene. Arbeiderpartiets velgere er vesentlig mer positive enn Frps, mens Høyres og Rødts velgere ligger nærmere hverandre.
Eldre mer positive enn yngre
Også alder spiller inn. Blant dem som er 50 år eller eldre, er 51,0 prosent enige i at Norge bør ha en aktiv rolle, mot 37,3 prosent blant respondenter under 30 år.
En fjerdedel av de yngste, 25,4 prosent, er uenige, sammenlignet med 15,8 prosent av dem som er 50 år eller eldre.
Det er samtidig langt flere unge som ikke har gjort seg opp en mening. Mens 23,0 prosent av dem under 30 år svarer «vet ikke», gjelder dette bare 5,7 prosent av dem som er 50 år eller eldre.
Utvalget under 30 år omfatter 126 respondenter, og resultatene for denne gruppen må derfor tolkes med noe større forsiktighet.
Det er mindre forskjell mellom kvinner og menn i selve oppslutningen om en norsk forhandlingsrolle.
Blant menn er 50,6 prosent enige, mot 46,0 prosent blant kvinner. Derimot svarer 15,1 prosent av kvinnene «vet ikke», sammenlignet med bare 4,5 prosent av mennene.
Også utdanningsnivå har en viss sammenheng med svarene. Blant dem med minst fire års universitets- eller høyskoleutdanning er 53,4 prosent positive. Blant respondenter med utdanning til og med videregående nivå eller kortere utdanning etter videregående er andelen 42,1 prosent.
Støre har allerede hatt samtaler med Putin
Resultatene kommer etter at norske myndigheter har deltatt i flere diplomatiske initiativer om krigen.
Den 20. oktober møtte statsminister Jonas Gahr Støre blant andre Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Finlands president Alexander Stubb og USAs spesialutsending Steve Witkoff i Oslo. Temaene omfattet sikkerhet, gjenoppbygging og territorielle spørsmål, ifølge Statsministerens kontor.
Den 27. oktober hadde Støre og Stubb en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Ifølge regjeringen skjedde samtalen i samråd med Ukraina.
Formålet var å diskutere Russlands krig mot Ukraina og det diplomatiske arbeidet for å få slutt på krigen.
– Denne krigen kommer med enorme menneskelige og materielle kostnader. Lidelsene og ødeleggelsene vil påvirke generasjoner, uttalte Støre etter samtalen.
Støre deltok også i et nordisk møte med Zelenskyj 10. november, der pågående forhandlinger og innretningen på den videre støtten til Ukraina sto på dagsordenen.
Regjeringen har dermed allerede engasjert seg i det diplomatiske arbeidet. Samtidig er det forskjell på å delta i diplomatiske samtaler og å opptre som direkte tilrettelegger for forhandlinger mellom de krigførende partene.
Opinion-målingen viser at langt flere nordmenn støtter enn motsetter seg en aktiv norsk rolle i fredsforhandlinger. Hva respondentene konkret legger i en slik rolle, og hvilke betingelser de ville støttet for en fredsavtale, er imidlertid ikke undersøkt.
Om undersøkelsen: Opinion gjennomførte målingen på oppdrag fra iNyheter i perioden 4.–11. november 2026. Totalt 1005 respondenter på 18 år og eldre deltok. Opinion opplyser at undersøkelsen er nasjonalt representativ, med standardkvoter på bakgrunnsvariabler. Tallene er uvektede. «Enige» omfatter helt og litt enige; «uenige» omfatter litt og helt uenige. Sammenslåtte prosenter er beregnet fra råtall før avrunding. Resultater for små undergrupper er forbundet med større usikkerhet.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Hvem tjener på at krigen i Ukraina fortsetter?
