Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Ingen synes synd på ham lenger, han bør gå av, slik at vi får en leksjon til fremtidige statsministre om at de blir holdt ansvarlige.

Jonas Gahr Støre greier ikke en gang lenger å holde orden innen egne rekker, som overfladisk han selv har valgt; en slett politisk jobb.

Og slik synes «ørnen» blant partier nå buklandet, når dekadansen befinner seg langt inn og ned i det politiske nettverket. Samt at det i Ap grovt skorter på det intellektuelle. Hans ministre virker avhengige av sufflører, dvs som faglig meget grunne folk.

Ap-ministrene synes slik totalt avhengig av toppbyråkratene, hvilket samtidig betyr manglende topp-ned-kontroll; lite betryggende det fra høyt betrodde og lønnede individer. En minister må kunne stå opp mot utenlandske ministre og byråkrater på egen fot, en viktig del av jobben deres, selvstendig og alene, ellers er Norge særs dårlig representert, inkludert med en iransk Stortingspresident rangert nest etter Kongen i verdighet. 

Bløff og forsøk på fusk skal belønnes med verste karakter, det sa den eldre læreren på Bergen Handelsgym på 70-tallet, den gang lærerne var kompetente og solide. De fleste kom oftest fra utkant-Norge og fra tiden før den tyske okkupasjonstiden, den gamle skolen.

Jeg hører omtalt at hele det norske skoleverket nå er devaluert.

Men selv vet jeg at en artium fra 70-tallet ga oss universitetsadgang nær hvor som helst ute i verden. Det er slettes ikke tilfellet lenger, norsk utdannelse ser ut til å være sosialistisk devaluert, som så mye annet. Oljerikdommen synes ikke å ha kunnet oppgradere skoleverket, kanskje heller det motsatt, og det nettopp på grunn av et mer overlegent og hovmodig sinnelag, alt skal være lett og det meste er grunt anlagt. Si gjerne at jeg snakker som en gammel mann, det er rett, dog det diskvalifiserer meg neppe.

Men det gjelder ikke bare det akademiske grunnlaget som Norge lider under. De praktiske håndverksfagene er også forsømt, kanskje mest fordi de ble manglende estimert da presset for akademisk utdannelse ble gjort gjeldende, mer prestisjefullt det.

Resultatet ble akademiske middelmåtigheter, de fleste passet godt til enkle funksjonærjobber enten i det offentlige eller i det private næringslivet. Og håndverkerne, uten å ha gått gradene som svenner, de ble heller ikke vellykkede og faglig stolte. Håndverkere fra Polen og de baltiske landene ble hyret over en lav sko; norske aspiranter ble utkonkurrert og den så viktige yrkesstoltheten ble underminert. Norsk politisk, overfladisk styre og den nå senere sterkt reduserte kroneverdien gjør at polakkene og andre reiser hjem. Verst, våre nye landsmenn duger knapt til faglig arbeide.

Alt dette, kombinert med konfiskerende skattlegging av entreprenører og smartinger, betyr tap i begge ender, oss redusert til den middelmådigheten som finnes i midtsjiktet.

Hadde det ikke vært for oljepengene og NAV, ville mange flere sultet i dagens Norge, et dårlig skussmål for et land som politisk pretenderer seg i verdens-toppen, en ren løgn blitt. Ja, og innvandringen truer hele Norges fremtid, og folk spør seg – de dyktige – hvor hen til skal de heller flytte, de som kan. Fraflyttingen av Norge er kanskje ikke kommet like langt som i Sverige, men våre norske utenlandsstudenter, som flest tidligere søkte seg hjem, dem taper vi også lett nå.

Noe synes riv ruskende galt fatt i Norge, og dessverre, vi lekker i begge ender og styres, liksom Sverige, til undertrykkelse, frykt og armod. Av halvstuderte røvere.

På 1800-tallet var Norge et av Europas fattigste land. Under Svartedauen, ca 1350 tallet, døde innpå halvparten av befolkningen. Men den bygget seg opp igjen med de den gang store barnekull, og fisk og poteter reddet mange. Men emigrasjonen til Amerika ble stor etter 1850-tallet, og det lettet på det lokale presset. Det, samt sjømannsyrket, frem mot den første verdenskrigen, ja helt frem til oljen be oppdaget i Nordsjøen i 1970.

Historien etter den tid får bli et nytt kapittel, skrevet av andre enn meg. Jeg håper bare at vår etter-historie ikke blir tilsvarende trist som Mohikanernes, som ble erstattet av en ny og helt annerledes befolkning, og forvist til å leve i reservater på alkohol og elendighet, en trist og raskt svinnende tilværelse.

En venn, etter å ha lest det ovenstående i kladd, sa at det er mye verre i skolesystemet enn du tror, lærerne tør ikke snakke ut.. Og at det norske byråkratiet er et hjem kun for politisk korrekthet..

Byråkratene tar signalene fra politikerne og retter seg raskt etter dem, fordi byråkratiet er fylt opp av Ap- og SV-folk – akkurat som de sivile NGO-ene – også der råder den politiske korrektheten uhemmet.

Opp mot denne overmakten er der få personer i Norge, meg inkludert, mens byråkratene, de sitter alle veldig trygt, fordi kritikken aldri når frem til disse folkene. De er overhodet ikke interessert i motforestillinger, de lever trygt i sin materielle overflod og boble bak sine ideologiske murer og hører knapt annet enn det de selv prediker.

Dette i så fall en forstemmende virkelighet, knapt uten håp i vente. Forandringen må komme utenfra..

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

Jødehat, selektiv indignasjon og historieløshet