Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Bondeopprørene i Sri Lanka, Frankrike, Nederland og Tyskland kommer som reaksjon på en lang serie med «klimatiltak» i etterkant av den famøse Parisavtalen.
I praksis gjelder det restriksjoner på gjødsling samt en massiv innføring av skatter og avgifter kombinert med statssubsidiert bygging av vind- og sol-farmer. Dette har både gitt ustabil strømforsyning, høy inflasjon og massenedleggelse av både industri- og andre arbeidsplasser i sentrale EU-land. Roten til disse problemene begynner etter hvert å gå opp for folk flest.
Det er EU-valg i juni. Det er da ganske sannsynlig at «antieuropeiske» partier blir størst i Frankrike, Italia, Polen, Belgia, Østerrike og Ungarn. Ni andre land opplever også at slike parti øker kraftig i oppslutning, blant annet Tyskland, Estland, Finland, Sverige og Spania.
Gammelmedia liker å belegge disse partiene med titler som høyrepopulistiske og høyreekstreme, men velgerne har nå i store trekk sluttet å reagere på slik venstrevridd sverte-propaganda.
Vi vil med dette kunne stå foran en forandring av den økonomisk ødeleggende klimapolitikken som EU forfekter. En katalysator som vil kunne hjelpe på en slik prosess, er det kommende valget i USA. Politico skisserer «marerittscenarioet» der, hvis Trump vinner, kan han «omskrive føderale klimarapporter» eller «installere lojalister på toppen av viktige vitenskapsbyråer».
Ekspertene har lagt merke til at Trump ikke «modererer» språket sitt. Klimamobberne er irrelevante. Etter 91 tiltalepunkter i rettsvesenet forøvrig, er det ikke slik at han bryr seg om han også blir kalt klimafornekter.
Dana Fisher, direktør for American Universitys Center for Environment, Community and Equity, kalte endringen i tone både bemerkelsesverdig og farlig – og viser at Trump ikke lenger er bekymret for å nå moderate og uavhengige velgere med sin tilnærming til klimapolitikk. «Han føler ikke at han må moderere språket sitt,» sa Fisher. «Retorikken betyr at det er mye større sannsynlighet for at han vil styrke denne innsatsen og initiativene enn da han var bekymret for hvordan dette ville mottas forrige gang.»
For å berolige seg selv, tror ikke Politico-skribenten at Trumps fulle «fornektelse» vil falle i god jord hos velgerne. Snakk om å være på jordet!
Daily Mail spurte velgerne i stedet, og fant ut at det var en vinner:
Amerikanere støtter med stor margin president Donald Trumps løfte om «Drill, baby, drill» og tillate olje- og gassordninger på føderale land, til tross for frykt for global oppvarming etter 2023s brennende temperaturer, viser meningsmålingen vår.
En DailyMail.com/TIPP-undersøkelse avslører at 49 prosent av amerikanske voksne støtter den tidligere presidentens pro-fossile drivstoffpolitikk, mens bare 40 prosent er uenige. Ytterligere 11 prosent sa at de ikke var sikre.
Trump lover i stedet å kutte amerikanske energi- og elektrisitetskostnader ved å øke innenlandsk produksjon av fossilt brensel, med skattelettelser for produsenter av olje, gass og kull, selv når forskere advarer om menneskeskapt global oppvarming.
Han ønsker også å skrote mye av Bidens inflasjonsreduksjonslov på 369 milliarder dollar, det største klimatiltaket i USAs historie.
Amerikansk oljeproduksjon slo rekorder i fjor, og den er på vei til å stige til et nytt høydepunkt på 13,21 millioner fat per dag i år, heter det i en prognose fra regjeringens energiinformasjonsadministrasjon.
Steve Milloy, nevnt som Trump-rådgiver øverst i Politico-artikkelen, har skrevet den skeptiske JunkScience.com-bloggen i årevis. Hvis han noen gang blir satt til å ha ansvaret for EPA (forurensningsdirektoratet), vil det bety vesentlige forandringer. Det er nettopp grunnen til at myndighetene nå kjemper innbitt for å stoppe Trump 2.0. De kan ikke la ham vinne.
Sesongen 2024/2025 vil nok markere begynnelsen på slutten av de vestlige lands ødeleggende klimapolitikk.