Michael Manns ærekrenkelses-rettsak om hockeykølla

Avatar photo
Publisert 21. januar 2024 | 22:52

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter 12 år med forsinkelser begynte endelig ærekrenkelsessøksmålet anlagt av klimaforsker Michael Mann og forfatter Mark Steyn denne uken.

Mann saksøkte Steyn og andre i 2012 og hevdet at de injurierte ham da de hånet hans beryktede «hockeykølle»-graf, som har vært hovedpunktet for klimaalarmisme i flere tiår. Steyn sammenlignet tilsløringen av Manns elendige vitenskap ved hans daværende arbeidsgiver Penn State University med måten skolen dekket over de forferdelige seksuelle overgrepsforbrytelsene utført av den vanærede fotballtreneren Jerry Sandusky og deretter hvitvasket en intern etterforskning.

Steyn trekker seg aldri tilbake fra en kamp, og stiller Manns hockeykølle på prøve. Og i en vri som enten vil være strålende eller katastrofal, opptrer Steyn som sin egen advokat i denne sivile saken.

Som mange av allerede vet, er Mark en av denne generasjons største taler og forfatter. Eller som «Rank» så veltalende uttalte på X/Twitter, «Mark Steyn er den beste av menn i de verste tider; vi trenger ham, men vi fortjener ham ikke.» Marks åpningsuttalelse ved århundrets rettssak i den frosne tundraen som er USAs hovedstad, var nok et eksempel på hans språklige dyktighet.

For de hundrevis som så på nettet, og de for mange til å telle som fylte to rettssaler for å støtte Mark og fikk se det på egen hånd, ledet Mark juryen gjennom hva denne saken egentlig handler om: korrupsjon. Korrupsjonen av våre institusjoner, vårt høyere utdanningssystem, våre media, og dessverre samfunnet i stor grad. Det er kanskje skjebnen at rettssaken ble utsatt til denne uken, uken vi anerkjenner bidragene og livet til Dr. Martin Luther King, Jr. som skrev fra fengselet i 1963 at «urettferdighet hvor som helst, er en trussel mot rettferdighet overalt». Det er kjernen i denne saken, som Mark bemerket. Korrupsjon sprer seg, minnet han juryen gjentatte ganger om, og hvis de ansvarlige ikke blir stilt til ansvar, tærer korrupsjonen på alt den berører til vi står igjen med ingenting.

Med nyheter som kommer til oss hvert sekund i disse dager, kan det være vanskelig å huske skandalen som oppslukte Penn State tilbake i 2011/2012 og den senere mangelen på full skyld fra de ansvarlige. Og hvis vi går tilbake til Marks opprinnelige artikkel i National Review, er det akkurat poenget hans – en institusjon som bryr seg mer om sitt rykte og arv enn beskyttelsen av de uskyldige, er korrupt.

Penn State-president Graham Spaniel ble til slutt sparket og gikk i fengsel, om enn for en kort periode, for å dekke over de virkelig motbydelige forbrytelsene begått av Jerry Sandusky – forbrytelser han hadde full kunnskap om i god tid før skandalen ble offentlig. Men igjen, de ansvarlige i Penn State brydde seg mer om arven og omdømmet, enn de barna Sandusky krenket. Og hvis ledelsen i Penn State ikke hadde noen betenkeligheter med å dekke over seksuelle overgrep mot barn, ville det å dekke over forskning for et medlem av fakultetet være utenfor det muliges rike?

Så, i (det triste) tilfellet du gikk glipp av det, nedenfor bare et utvalg av noe av det beste fra Mark åpningsdagen av rettssaken:

«Jeg har ingen problemer med å stå på sannheten. Sannheten om det jeg skrev, sannheten om hva som skjedde på en berømt amerikansk institusjon, sannheten om denne mannen.»

«I min verden kan jeg skrive noe, Mr Simberg kan skrive noe, og Mr Mann kan skrive noe – og du står fritt til å lese alt eller intet, og bestemme hvilken vekt du skal legge til alt eller intet. Men i Mr Manns verden, der er hans mening – og alle andre må være hockey-sticked i underkastelse og stillhet.»
«Han er et klassisk eksempel på fyren som kan servere det, men ikke kan ta i mot slik sjøl.»

«‘Michael Mann har aldri blitt tildelt Nobels fredspris’ – det er et direkte sitat fra daværende direktør for Nobelinstituttet i Norge, Geir Lundestad… Han er ikke nobelprismottaker. Et tiår etter at han fikk beskjed om å kutte dette ut av den faktiske vinneren av Nobelprisen, fortsetter [Mann] å promotere en av de mest frekke vitenskapelige svindelene – at han er av samme rang som Albert Einstein, Marie Curie, Francis Crick eller min kanadiske medarbeider Sir Frederick Banting, oppdager av insulin og bruken av det i behandling av diabetes. Hvor stor svindel må du være for å fortsette å stå opp med Einstein og Sir Frederick og Madam Curie når Nobelinstituttet selv har fortalt deg at du ikke er det?»

«Jeg tar ballen, ikke mannen.» (Mark siterte deretter Eleanor Roosevelt, «Store hjerner diskuterer ideer; gjennomsnittlige hjerner diskuterer hendelser; små hjerner diskuterer mennesker,» for å finne poenget.)

Rettssaken vil fortsette mandag morgen og forventes å vare i ytterligere to til tre uker.

Denne rettssaken blir også promotert av Ann McElhinney og Phelim McAleer som «Climate Change on Trial«.

Ann og Phelim strekker seg langt for å få detaljene i rettssaken til oss alle, hver dag. De er i retten, og har skuespillere som gjenskaper kritiske ordvekslinger fra rettssalen. De har en dedikert ny podcastserie på Spotify, som du kan abonnere på her:

https://open.spotify.com/show/6jDpaNT18Yg0t8kIvfV0Du

Rettssaken forventes å pågå til ca. 6. februar, vi er tre dager inne i den nå, men de første dagene var for det meste prosessuelle og juryvalg.

Stoffet er hentet fra Steyns hjemmeside,

Wattsupwiththat   og Jennifer Marohassy

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

mest lest