Finlands president Alexander Stubb advarer om at Iran-krigen kan bli verre enn covid for verdensøkonomien, og sier NATO-land ikke har noe valg: Trumps trusler om en «veldig dårlig fremtid» for alliansen må tas på ramme alvor.

I et intervju med Bloomberg Television mandag var Stubb klarspråklig da han ble spurt om hvordan NATO bør forholde seg til Trumps krav om alliert støtte i Hormuzstredet.

– Vi må selvfølgelig ta alt den amerikanske presidenten sier på alvor, sa Stubb.

Trump sa søndag at NATO-allierte og asiatiske land burde bidra til å sikre oljetransporten gjennom det strategiske stredet, som i praksis har vært stengt siden USA og Israel angrep Iran for drøyt to uker siden. Allierte som ikke stiller opp, vil stå overfor en «veldig dårlig fremtid», ifølge Trump.

Stubb understreket at NATO er en defensiv allianse og at det opprinnelige angrepet på Iran ikke ble diskutert med alliansens medlemmer på forhånd.

– Vi er en defensiv allianse. Vi gjennomfører ikke militære angrep som sådan. Vi er 32 land, og etter den kalde krigen har vi hatt fredsbevarende oppdrag, men de var alltid forankret i internasjonal lov og FN-pakten. Dette er noe helt annet, sa han.

Advarer mot eskalering – etterlyser våpenhvile

Stubb var tydelig på at det nå haster med diplomatiske løsninger, og pekte på India som en mulig megler.

– Det vi trenger nå er deeskalering, ikke eskalering. Vi trenger fredsmegling. Jeg lurer på om europeerne – eller faktisk India – kan bidra. Vi så Indias utenriksminister Jaishankar gå inn for våpenhvile og forhandlinger. Det handler om å senke temperaturen, sa Stubb.

Han beskrev Irans interesser i konflikten som tredelte: å påføre naboer skade, å maksimere skaden på verdensøkonomien gjennom oljeprisen, og å opprettholde regimet.

Stubb pekte på at Iran har angrepet mellom ti og tretten land med missiler og droner siden krigen startet, og trakk en parallell til konfliktutviklingen i Europa.

– Jeg spør mine europeiske og amerikanske venner: Hvordan ville vi følt det dersom det fløy missiler inn i tretten av våre naboland? Det er akkurat den situasjonen landene i Gulfen og Midtøsten befinner seg i nå. De ønsket ikke denne krigen, sa han.

– Kan bli verre enn covid for verdensøkonomien

Stubb tok ikke lett på de økonomiske konsekvensene av en langvarig krise i Hormuzstredet, der om lag 20 prosent av verdens olje transporteres.

– Jeg har hørt folk si at dette potensielt kan bli mer alvorlig enn covid. Det sier noe om omfanget, sa han.

Han pekte på at konsekvensene vil ramme globalt – gjennom høyere oljepris, økt inflasjon, rentepresss og mangel på gjødsel – selv om stredet geografisk sett har størst betydning for Asia.

– Når du stopper 20 prosent av handelen i et område, vil det ramme oss alle på en eller annen måte, sa Stubb.

Russland deler etterretning med Iran

I intervjuet kom påstander om at Russland har delt etterretning med Iran om plasseringen av amerikanske militærbaser.

– Det er ekstremt bekymringsfullt. Jeg ville ikke sett bort fra det. Russland gir Shaheed-droner tilbake til Iran, som kan brukes mot amerikanske baser. De gir dem etterretning om hvor basene befinner seg. Det er i praksis å gi ordre om å drepe amerikanske soldater. Jeg er veldig bekymret for det, sa Stubb.

Han understreket at han som finsk president er mer bekymret for konsekvensene for Ukraina – der høyere oljepriser direkte finansierer Russlands krigsmaskineri – og at USA nå utsteder unntak fra sanksjonene mot russisk olje.

– Alt henger sammen med alt. Derfor trenger vi en våpenhvile i Iran – for å komme tilbake til å fokusere på Ukraina, sa han.

Imponert over ny krigsføring – bekymret for sivile

Stubb, som er kjent som en student av forsvars- og militærspørsmål, sa seg imponert over det militære bildet som tegner seg i Iran-krigen – men advarte mot utviklingen.

– Vi beveger oss mot en krigsføring som er fundamentalt annerledes. Fra skyttergravene i Ukraina ved krigsstart, til en verden dominert av droner og luftrom. Og når vi legger til kunstig intelligens, er vi inne i en helt ny dimensjon, sa han.

Han advarte likevel om at den teknologiske utviklingen ikke automatisk gjør krig mindre farlig, så lenge sivil infrastruktur fortsatt er et mål.

NATO-toppmøte i Ankara neste sommer

Stubb bekreftet at han neste uke er vert for et møte i den nordisk-baltiske forsvarsrammen Joint Expeditionary Force i Helsinki, der han håper å diskutere den østlige flanken, Arktis og den samlede regionale sikkerheten.

Han antydet at Canadas statsminister kan bli invitert til å delta per telefon, og sa møtet også vil fungere som en forberedelse til NATO-toppmøtet i Ankara neste sommer.

På spørsmål om Ukraina sa Stubb at han merker «frustrasjon og utålmodighet» fra Trump-administrasjonen over situasjonen der – og frykter at Iran-krigen fører til at fredsarbeidet i Ukraina mister fokus.

– Putin vil ikke ha fred. Ukraina vil ha fred. Det er utgangspunktet vi arbeider ut fra, sa han.