President Donald Trump rettet mandag nok et stikk mot land han mener ikke yter nok støtte i krigen mot Iran, og antyder at han vil avsløre hvilke NATO-allierte som har sviktet. EU-utenrikssjef Kaja Kallas var like klar i sin melding fra Brussel: Dette er ikke Europas krig.

Under et møte i Det hvite hus med styret for Trump Kennedy Center kom den amerikanske presidenten med en rekke oppdateringer om den pågående militærkampanjen mot Iran, som han beskrev som svært vellykket.

– Luftforsvaret er borte. Marinen er borte. Mange mange skip er senket, sa Trump og hevdet at USA har angrepet mer enn 7.000 mål i Iran siden kampanjens start og oppnådd en 90 prosent reduksjon i ballistiske missillanseringer.

Presidenten rettet imidlertid særlig kritikk mot allierte land som han mener er uvillige til å bidra til å sikre Hormuzstredet – den strategisk viktige passasjen som rundt 20 prosent av verdens olje- og gassforsyninger transporteres gjennom.

– Vi har land der vi har 45.000 soldater som beskytter dem, og de vil ikke hjelpe oss med noe som er svært begrenset. Jeg vil at pressen skal huske dette, sa Trump og antydet at han vil offentliggjøre hvilke land som har vært uvillige til å bidra.

Han var særlig skarp i sin kritikk mot Storbritannia, og hevdet at statsminister Keir Starmer hadde bedt om å «møte teamet sitt» før han kunne svare på en forespørsel om å sende minesveipere.

– Du trenger ikke møte teamet ditt. Du er statsministeren, sa Trump.

Frankrike fikk en noe mildere dom – presidenten sa han satt Emmanuel Macron til «åtte av ti» på en skala over entusiasme for å delta i operasjonen i Hormuzstredet.

– Det er ikke perfekt. Men det er Frankrike, la han til.

EU: Ingen appetitt på militær eskalering

Mens Trump la press på allierte i Washington, samlet EUs utenriksministre seg i Brussel for å diskutere blokkens respons på krisen. EUs utenrikssjef Kaja Kallas var tydelig på at Europa ikke ønsker å bli dratt inn i krigen.

– Dette er ikke Europas krig. Vi har ikke startet denne krigen, sa Kallas på pressekonferansen etter møtet.

Hun slo fast at EUs prioritet er de-eskalering og å sikre fri skipsfart gjennom Hormuzstredet, men at ministrene ikke hadde noen appetitt på å utvide mandatet til EUs eksisterende marineoppdrag – operasjon Aspides i Rødehavet – til også å dekke Hormuzstredet.

– Det var ingen vilje fra medlemsstatene til å gjøre det, sa Kallas.

EU diskuterte i stedet å styrke operasjon Aspides med flere marinefartøyer, og understreket viktigheten av diplomatiske løsninger. Kallas påpekte at krisen har svært alvorlige globale konsekvenser – 20 prosent av verdens olje og gass, i tillegg til store mengder gjødsel og matvarer, transporteres gjennom stredet.

– Hvis vi ikke får gjødsel gjennom nå, vil vi ha hungersnød neste år, advarte hun, med særlig henvisning til konsekvensene for Afrika og Asia.

EU opprettholder sanksjoner mot Iran og Russland

Kallas understreket at EU har innført ytterligere sanksjoner mot Irans revolusjonsgarde, som tidligere er utpekt som terrororganisasjon av blokken, og at Europa vil fortsette å støtte det iranske sivilsamfunnet.

Møtet behandlet også situasjonen i Ukraina, der Kallas var klar på at krigen i Midt-Østen ikke må føre til at oppmerksomheten slipper taket.

– Ukraina forblir Europas øverste sikkerhetsprioritet, og støtten vil ikke få lov til å falme, sa hun.

Hvem er fiende i Hormuzstredet?

Mot slutten av pressekonferansen i Brussel kom nyheten om at Irans utenriksminister Araqchi hadde uttalt at Hormuzstredet kun er stengt for Irans «fiender». Kallas kommenterte dette med varsomhet.

– Det er ikke nok å si at du ikke regnes som fiende. Det trengs konkrete, håndgripelige resultater som viser at det er trygt å seile gjennom, sa hun, og viste til at forsikringsselskaper og skipskapteiner i praksis er de som tar de endelige beslutningene om fart gjennom stredet.

Med krigen mot Iran nå inne i sin tredje uke står konflikten mellom Trumps krav om alliert engasjement og EUs ønske om diplomatiske løsninger stadig klarere frem. Trump har varslet at han vil gjøre offentlig kjent hvilke land som har nektet å bidra – et signal som neppe vil dempe spenningene mellom Washington og europeiske hovedsteder.