Endringene fra 2024 til 2025 er små. Hovedbildet er det samme: En betydelig del av befolkningen står fortsatt med begrenset økonomisk handlingsrom.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tegner et tydelig bilde av en privatøkonomi som i praksis ikke har flyttet seg nevneverdig det siste året.
Én av fem tåler ikke en uforutsett regning
Flere av indikatorene i levekårsundersøkelsen peker svakt i positiv retning i 2025. Samtidig er utslagene så små at det samlede bildet i stor grad står stille. Undersøkelsen måler økonomisk romslighet, betalingsproblemer og tilgang til materielle og sosiale goder.
Den mest grunnleggende indikatoren er hvor mange som ikke klarer en uforutsett utgift. I 2025 gjelder dette 20,6 prosent av befolkningen, ned fra 21,6 prosent året før.
Samtidig oppgir 8,1 prosent at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes i det daglige – en marginal nedgang fra 8,7 prosent.
Det innebærer at omtrent én av fem fortsatt ikke har økonomisk rom til å håndtere uforutsette kostnader – til tross for at dette er en av de mest grunnleggende tegnene på økonomisk trygghet.
Det tilsvarer over én million mennesker.
Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg samtidig store forskjeller mellom rik og fattig.
Blant de minst ressurssterke oppgir hele 37,7 prosent at de ikke kan håndtere en uforutsett utgift. I motsatt ende av inntektsgruppengjelder det 5,6 prosent. Det gir et tydelig bilde av hvor det økonomiske presset faktisk ligger.
Også når det gjelder materielle levekår, er utviklingen svakt positiv – men nivået er fortsatt høyt.
Andelen som mangler minst ett materielt gode er redusert fra 22,2 til 20,4 prosent. Dette handler om helt grunnleggende forhold i hverdagen: å kunne bytte ut utslitte møbler, erstatte klær eller dekke nødvendige utgifter.
11,9 prosent oppgir at de ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler. 6,2 prosent har ikke råd til å erstatte klær. Forskjellene er markante også her. I laveste inntektsgruppe mangler 40,5 prosent minst ett materielt gode. 4,0 prosent oppgir at de ikke har råd til å holde boligen passe varm.
Sosial deltakelse følger samme mønster. Andelen som mangler minst ett sosialt gode – som ferie eller fritidsaktiviteter – er redusert fra 14,9 til 13,0 prosent. I laveste inntektsgruppe gjelder dette langt flere. 27,9 prosent mangler minst ett sosialt gode.
Tallene peker i retning av at selv om enkelte forhold forbedres marginalt, er det begrenset endring i den økonomiske handlefriheten for mange – og at belastningen i stor grad er konsentrert blant dem med lavest inntekt.
Les også: – Vi har ikke lovet rentekutt – tvert imot
Hverdagsøkonomien presses av gjeld og faste kostnader
Presset i hverdagsøkonomien kommer også tydelig frem i løpende utgifter. 18,8 prosent oppgir at kredittkortgjeld eller forbrukslån er tyngende. 18,2 prosent opplever tannlegeutgifter som belastende, mens 15,7 prosent oppgir det samme for medisinsk behandling.
Dette er utgifter som i liten grad kan utsettes over tid, og som dermed gir et mer direkte uttrykk for økonomisk belastning i hverdagen.
Samlet sett viser SSB-tallene små bevegelser fra 2024 til 2025 med endringenr som stort sett ligger mellom 0,5 og 2 prosentpoeng. Det betyr i praksis at nivået er stabilt.
En betydelig andel av befolkningen har fortsatt begrenset økonomisk handlingsrom, og forskjellene mellom inntektsgruppene er store.