Etter at skolen prioriterte innkjøp av iPad, har en rekke andre prioriteringer måttet vike.

Pia Thoresen er rektor til 540 elever ved Bestum barneskole på Oslo Vest.

Da Thoresen tok over som rektor i 2018, hadde skolen et underskudd på 2,5 millioner kroner.

Til tross for en stram økonomi, bestemte Bestrum skole seg for to år siden å gi én digital enhet til hver elev.

Thoresen forteller at skolen nå må veie opp kostnadene av applikasjoner og digitale ressurser til nettbrettene mot nye skolebøker. De har ikke råd til begge deler samtidig.

For at iPadene skal fungere som pedagogisk verktøy, må skolen kjøpe inn en bredde av digitale ressurser. Da blir det mindre igjen til ekskursjoner, kulturopplevelser, og mer praktiske fag som mat og helse eller kunst og håndverk, forteller rektoren.

I år har Thoresen tatt seg råd til nye skolebøker i norsk, matte og engelsk. I fag som naturfag, samfunnsfag og KRLE, har de digitale løsninger.

Skolen sier de må vurdere kostnadene av nettbrett og bøker fortløpende.

Mange er kritisk til skjermbruken i skolen

Facebookgruppen «Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen» har på få måneder fått over 19.000 medlemmer.

Medlemmer av gruppen leverte nylig over 6000 underskrifter til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). De ønsker blant annet redusert skjermtid, papirbasert undervisning, en tydelig metodikk for digital undervisning og senere introduksjon av digitale verktøy.

De mener at skjermbruken har gått for langt og påvirker barnas læring negativt, spesielt leseferdigheter og konsentrasjon. Gruppen har også demonstrert utenfor Stortinget.

Flere profilerte personer har tatt til ordet for mindre skjermbruk i skolen.

Skuespiller Ane Dahl Torp har tidligere uttalt til VG at hun ikke alltid vet om datteren hennes gjør lekser som hun sier, eller om hun ser på NRK Super.

Forfatter Maja Lunde forteller til avisen at tidsbruken på en skole-PC er vanskelig for foreldre å regulere. En lekse som skulle gjøres raskt, kan fort ende opp med å bli mange timer på YouTube, sier hun.