Bare 53 prosent av nordmenn sier de stoler på de fleste nyheter det meste av tiden. Samtidig oppgir fire av ti at de ofte eller av og til unngår nyheter. Nå vil Medietilsynet undersøke hvorfor stadig flere kobler seg av nyhetsstrømmen.

Bakgrunnen er årets Reuters Digital News Report Norge, som viser at andelen nordmenn som unngår nyheter har økt med ni prosentpoeng fra året før.

Andelen har aldri vært målt høyere i Norge.

Bekymret for demokratiet

Medietilsynet mener utviklingen kan få konsekvenser både for demokratiet og beredskapen.

– Utviklingen gir grunn til bekymring. Dersom en økende del av befolkningen ikke holder seg oppdatert på nyheter jevnlig, risikerer vi å få en gruppe som ikke er påkoblet samfunnsutviklingen. Dette kan bli både et demokratisk problem og en beredskapsutfordring.

Det sier Medietilsynet-direktør Mari Velsand i en pressemelding fra Medietilsynet. Hun peker på at det kan bli vanskeligere å nå hele befolkningen med viktig informasjon i kriser, og å bygge såkalt «motstandskraft mot informasjonspåvirkning».

Medietilsynet er nå i gang med nye undersøkelser for å få mer kunnskap om dem som står utenfor nyhetsstrømmen. Resultatene skal legges frem under Arendalsuka i august.

– Det er viktig å finne ut mer om hvorfor noen velger å ikke forholde seg til nyheter, og om hva slags andre informasjonskilder de eventuelt går til i stedet, sier Velsand i pressemeldingen.

Men Reuters-rapporten viser at utfordringen ikke bare handler om at folk «ikke følger med». Den viser også at tilliten til nyhetsmediene har klare grenser.

Les også: Kun halve Norge stoler på nyhetene – høyresiden langt mer skeptisk til NRK

Lav tillit til medier – og blant egne preferanser

I Norge svarer 53 prosent at de tror man kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden. Når folk blir spurt om nyhetene de selv bruker, er tilliten høyere – men fortsatt bare 63 prosent.

Som iNyheter omtalte tirsdag, viser rapporten også store forskjeller mellom grupper. Unge og personer med lav inntekt har lavere generell tillit til nyheter, mens høyresiden er klart mindre positiv til allmennkringkasting enn venstresiden.

Profilen som peker seg ut, er dermed unge, personer med lav inntekt og velgere på høyresiden: De to første gruppene har lavere generell nyhetstillit, mens høyresiden er tydelig mer skeptisk til allmennkringkasting.

Medietilsynet understreker i pressemeldingen at norske redaktørstyrte medier fortsatt står sterkt sammenlignet med mange andre land. Det gjelder også NRK.

Reuters-rapporten viser at 72 prosent av nordmenn nås av minst én av NRKs nyhetsflater i løpet av en uke. Også blant Frp-velgere er rekkevidden høy: 68 prosent fikk med seg nyheter fra minst én NRK-flate siste uke.

Det betyr at NRK når bredt også blant grupper der vurderingen av allmennkringkasting er langt svakere.

Samtidig viser rapporten et tydelig politisk skille i synet på allmennkringkasting.

Venstresiden vurderer nyheter fra allmennkringkastere klart mer positivt enn høyresiden. I Norge er netto positiv vurdering av allmennkringkasternes effekt på samfunnet 61 prosent på venstresiden, 56 prosent i sentrum og 34 prosent på høyresiden.

Les også: Mediene er grønnere, rødere og mer urbane enn folket: Hva er konsekvensene?

Mener nyhetene påvirkes av interesser

Blant dem som vurderer allmennkringkasting negativt, er manglende uavhengighet det vanligste ankepunktet.

Ifølge Reuters-rapporten svarer 62 prosent i denne gruppen at de mener nyhetene fra allmennkringkastere er påvirket av politiske eller andre interesser.

44 prosent mener allmennkringkastere ikke gjenspeiler et bredt nok spekter av meninger, mens 43 prosent viser til manglende pålitelighet. 16 prosent trekker frem urettferdig konkurranse mot kommersielle medier.

Dermed handler kritikken først og fremst om tillit, uavhengighet og meningsmangfold.

Velsand mener likevel norske redaktørstyrte medier fortsatt står sterkt.

– Sammenlignet med mange andre land står norske redaktørstyrte nyhetsmedier sterkt, både når det gjelder bruk og tillit. Dette er viktig både i et demokratiperspektiv og med tanke på vår totalberedskap i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, sier hun i pressemeldingen.

Les også: Folket mener journalister farges av egne meninger – samtidig er media venstredominert

Spørsmålet er ikke bare hvorfor flere skrur av

Årets rapport tegner imidlertid et mer sammensatt bilde enn at norske medier står sterkt.

På den ene siden bruker nordmenn fortsatt redaktørstyrte medier i stor grad, og tilliten er høyere enn i mange mindre konforme og mer styringskritiske land. På den andre siden sier nær halve befolkningen at de ikke stoler på de fleste nyheter, og fire av ti oppgir at de ofte eller av og til unngår nyhetene.

Medietilsynet vil nå finne ut mer om hvorfor folk kobler seg av. Men tallene viser at utfordringen ikke bare er å få folk til å følge mer med.

Når nesten halvparten av befolkningen ikke sier at de stoler på de fleste nyheter, handler det også om tilliten til mediene som myndigheter og redaksjoner mener skal holde befolkningen informert.

Les også: Unge menn vender blikket mot alternative medier