En ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo undersøker sammenhengen mellom familiens økonomiske situasjon og psykiske lidelser hos barn og unge.
Studien er basert på genetisk informerte forskningsmetoder og omfatter 1,4 millioner unge mennesker og deres foreldre.
Peker på genetikk og påvirkningsfaktorer
Avhandlingen er skrevet av Joakim Coleman Ebeltoft ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Ifølge studien forklarer foreldrenes formue forekomsten av psykiske lidelser hos barna bedre enn foreldrenes utdanning, inntekt og yrke.
Et sentralt funn er at psykiske lidelser forekommer nesten dobbelt så ofte blant barn, ungdommer og unge voksne i familier med de 20 prosent laveste formuene, sammenlignet med familier blant de 20 prosent mest formuende.
Forskerne har også undersøkt hvorfor familiemedlemmer ligner hverandre når det gjelder utdanning, inntekt, yrke og formue. Resultatene tyder på at slike likheter i stor grad kan knyttes til felles genetiske og familiære påvirkningsfaktorer.
Forholdet mellom psykisk helse og økonomisk status
Samtidig viser analysene at forskjeller mellom familiemedlemmer i disse sosioøkonomiske forholdene i hovedsak kan knyttes til unike miljøfaktorer som ikke deles med andre i familien.
Funnene peker dermed på at forholdet mellom økonomi og psykisk helse ikke nødvendigvis går én vei. Foreldrenes økonomiske situasjon kan påvirke barna, men egenskaper og tilstander hos barna kan også påvirke familiens økonomi.
Avhandlingen presenterer derfor en ny metodikk for å undersøke hvordan påvirkningen kan gå mellom generasjoner. Metoden skal gjøre det mulig å skille mellom genetiske forhold, familiemiljø og andre faktorer når sammenhenger mellom økonomi og psykisk helse studeres.