Nikolai Astrup, som for tiden jobber med å utvikle Høyres politikk som medlem av partiets programkomité, ønsker å kutte skattefinansieringen til Den norske kirke og andre trossamfunn.
Astrup mener at tro og livssyn er noe myndighetene bør holde seg unna, og at det er mulig å praktisere tro uten offentlig finansiering. Han foreslår at kirken kan dekke deler av sine kostnader på andre måter enn gjennom skatt.
– I utgangspunktet er tro og religion en privatsak, sier Astrup til VG.
Selv om han vil kutte i støtten til trossamfunn, understreker han at staten fortsatt bør ha ansvar for å ta vare på kirkebygg som har en betydelig kulturhistorisk verdi.
– Jeg mener staten har et ansvar for å finansiere ivaretagelse av kulturarven Den norske kirke representerer. Det er mange flotte middelalderkirker og andre kirkebygg rundt omkring, og i mange lokalsamfunn har kirken roller utover å være trossamfunn, og det er ikke unaturlig at staten bidrar med å finansiere noe av det, sier Astrup.
Det var Vårt Land som først omtalte saken.
Foreslår frivillig kirkeskatt
Programkomiteen i Høyre er enig om å redusere støtten til kirken, men er delt i synet på hvor omfattende kuttet skal være. Et flertall ønsker å endre finansieringsmodellen for å redusere statens totale kostnader. Et mindretall, ledet av Astrup, ønsker imidlertid å gå lenger ved å fjerne trosstøtten fullstendig.
– Alle står fritt til å tro hva de vil, men det er ikke nødvendigvis en statlig oppgave å finansiere det. Det er mulig å tro uten statsstøtte, sier han til VG.
Astrup foreslår i stedet en frivillig kirkeskatt, der medlemmene selv bidrar til kirkens drift samtidig som staten fortsetter å støtte vedlikeholdet av viktige kirkebygg. Kirker som ikke er i bruk kan dessuten selges unna. Da kan de samtidig holde driftskostnader nede.
Astrup understreker at medlemmene av trossamfunn selv bør dekke utgiftene for deres aktiviteter, på samme måte som man betaler for medlemskap i andre organisasjoner. Dette kan bli å regne som en medlemskontingent.
Les også: Høyre vil fjerne exit-skatten, beholde lakseskatten og redusere formuesskatten
Økte statlige utgifter til trossamfunn
En utfordring Astrup peker på, er at synkende medlemstall i Den norske kirke har ført til økte statlige utgifter til andre trossamfunn. Den nåværende ordningen sikrer nemlig lik økonomisk støtte per medlem, uavhengig av trossamfunn. Dette har medført at støtten til andre trossamfunn har økt dramatisk de siste årene, fra 157 millioner kroner i 2010 til 1,1 milliard kroner i 2023.
Denne utviklingen ikke kan fortsette, forklarer Astrup. Finansieringsmodellen må endres.
– Dagens finansieringsmodell er ikke bærekraftig og bør endres. Det gir ingen mening at andre skal få mer, fordi Den norske kirke får færre medlemmer.
Skattefinansieringen av Den Norsk kirke og andre tro- og livssyn koster befolkningen 3,96 milliarder hvert år, ifølge statsbudsjettet for 2024.
Dette utgjør en kostnad på hele 1372 kroner per sysselsatte nordmann, hvert år.
Les også: SSB: Så mange flere ikke-vestlige innvandrere kommer til Norge innen 2030
Salg av kirkebygg som løsning
Astrup ser også for seg at Den norske kirke kan selge kirkebygg som ikke lenger har en sentral funksjon i lokalsamfunnene. Han påpeker at mange av kirkene ikke nødvendigvis representerer kulturhistorisk verdi eller arkitektoniske mesterverk.
I stedet for å la slike bygg stå tomme, foreslår han at kirken kan selge dem eller finne alternative bruksområder som kan generere inntekter.
– Hvordan de velger å organisere seg blir opp til dem. Kirke og stat er atskilt i Norge – med unntak av når det kommer til finansiering.
Han trekker fram Kulturkirken Jakob i Oslo som et eksempel på en kirke som har funnet en ny funksjon ved å leie ut lokalene til konserter og arrangementer. Astrup mener dette kan være en måte å sikre inntekter på, samtidig som kirken fortsatt kan brukes til religiøse formål ved spesielle anledninger.
Les også: Staten har anket Ateistene-dom til Høyesterett
Tro er en personlig sak
Astrup understreker at tro i bunn og grunn er en privatsak, og at det er rimelig at de som er medlemmer av trossamfunn, selv dekker utgiftene knyttet til trosutøvelse.
Man må betale for å dekke utgifter knyttet til aktiviteter, slik man gjør i alle andre lag og foreninger i landet, forklarer Astrup. På samme måte mener han det er rimelig at man selv betaler direkte for å delta i sin egen religion, istedenfor at kostnaden kommer fra skatteinnkreving på befolkningen.
Å tro er gratis, men skal du delta på en aktivitet som har utgifter, da betaler man selv uten å sende regningen til naboen.
– Hvis du har lyst til å trene på et treningssenter, så betaler du for det. Det er man villig til. Ingen forventer at staten skal dekke ditt abonnement på Sats. Så hvorfor skal vi betale for trosutøvelsen?