Unge mødre skiller seg kraftig ut i nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Mødre mellom 20 og 29 år har over tre ganger så høyt legemeldt sykefravær som fedre på samme alder.
Forskjellen mellom kvinner og menn blir betydelig mindre blant dem som ikke har barn.
Barn øker forskjellen mellom kvinner og menn
Mødre mellom 20 og 29 år hadde et legemeldt sykefravær på hele 14,1 prosent i andre kvartal 2026. For fedre i samme aldersgruppe var sykefraværet 4,1 prosent.
Det viser en ny gjennomgang fra Statistisk sentralbyrå, som for første gang har sett nærmere på sammenhengen mellom familiesituasjon og sykefravær.
– De største forskjellene i kjønnene ser vi blant unge foreldre. Mødre som er mellom 20 og 29 år har mer enn tre ganger så høyt sykefravær som fedre, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB i en artikkel om funnene.
Blant unge uten barn er forskjellen langt mindre. Kvinner mellom 20 og 29 år uten barn hadde et sykefravær på 5,5 prosent, mens menn uten barn lå på kun 3,0 prosent.
Tallene viser et tydelig mønster også når SSB ser på foreldrene samlet.
Mødre har høyere sykefravær enn kvinner uten barn. Men blant menn går utviklingen derimot motsatt vei: Fedre har noe lavere sykefravær enn menn uten barn.
Ifølge SSB er det først og fremst kvinnenes sykefravær som skaper forskjellen, ettersom mennenes sykefravær holder seg relativt stabilt uavhengig av familiesituasjon.
Småbarnsmødre på nær ti prosent
Barnas alder har også mye å si. Blant foreldre der det yngste barnet er mellom null og fem år, hadde kvinnene et sykefravær på hele 9,8 prosent.
Småbarnsfedrene lå på sin side nede på 3,9 prosent.
For mødre med større barn, der yngste barn er mellom seks og 17 år, falt sykefraværet til 7,4 prosent.
Hos menn var forskjellen knapt synlig. Fedre med større barn hadde et sykefravær på 4,0 prosent.
Samlet hadde lønnstakere med små barn et sykefravær på 6,8 prosent, mot 5,7 prosent blant dem med større barn.
– Med andre ord er det sykefraværet blant de med små barn som trekker nivået mest opp, skriver SSB.
Les også: Oslo: Sykefraværet øker blant kvinner, men går ned blant menn
Enslige foreldre enda høyere
Også det å være alene med barna slår tydelig ut i statistikken.
Enslige foreldre hadde et sykefravær på 8,9 prosent, mot 5,9 prosent blant foreldre som lever i par.
Enslige mødre lå høyest med 10,2 prosent, mens mødre i parforhold hadde 8,1 prosent.
Også blant fedrene var sykefraværet høyere for dem som var alene med barna. Enslige fedre hadde 5,2 prosent sykefravær, mot 3,9 prosent blant fedre i parforhold.
SSB understreker samtidig at enslige foreldre utgjør en relativt liten gruppe. Bare ni prosent av foreldrene i statistikken er enslige.
Les også: Flere innvandrergrupper topper sykefraværet blant Ruter-sjåfører
Ett barn gir mer fravær enn to
Tallene byr også på et mindre intuitivt funn: Sykefraværet øker ikke jevnt med antall barn.
Det samme mønsteret finnes blant menn.
SSB peker på smitte fra barnehage som én mulig forklaring på at foreldre med ett barn ligger høyere enn dem med to.
– Lønnstakere med ett barn har kanskje ikke, før dette barnet begynte i barnehage, blitt like eksponert for denne type smitte.
SSB understreker ikke at dette nødvendigvis er årsaken, men trekker det frem som en mulig forklaring på mønsteret.
Les også: Mener «lav trivsel» er blant hovedårsakene til sykefravær i Norge (+)
