Sykefraværet blant bussjåfører i Ruter-området har skutt fart. En ny TØI-rapport viser store forskjeller etter landbakgrunn og bosted. Norske sjåfører ligger på 7 prosent sykefravær, mens flere store innvandrergrupper ligger på det dobbelte.
– En mulig forklaring er at noen sjåfører bevisst jukser, sier TØI-forsker Jørgen Aarhaug til Aftenposten.
Store forskjeller etter landbakgrunn
Sykefraværet blant bussjåfører i Oslo og Akershus har økt kraftig de siste årene, og ligger nå klart høyere enn blant bussjåfører ellers i landet. Det viser en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt, omtalt av Aftenposten. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Ruter, som har ansvaret for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus.
I 2015 lå sykefraværet blant Ruter-sjåfører på 6,7 prosent. I 2024 hadde det økt til 9,61 prosent. For bussjåfører ellers i landet økte sykefraværet i samme periode fra 6,49 til 7,21 prosent.
Tallene blir mer oppsiktsvekkende når forskerne bryter sykefraværet ned på landbakgrunn.
Blant sjåfører med norsk bakgrunn var sykefraværet 7,0 prosent i 2024. Det er omtrent på nivå med bussjåfører ellers i landet. Flere store innvandrergrupper ligger derimot langt høyere.
Ifølge tabellen i TØI-rapporten hadde sjåfører med bakgrunn fra Irak et sykefravær på 14,5 prosent i 2024. Sjåfører med bakgrunn fra Sri Lanka lå på 14,2 prosent, Pakistan på 13,2 prosent, Marokko på 13,1 prosent, Afghanistan på 12,6 prosent og Syria på 12,5 prosent.
Også flere europeiske grupper ligger over norsk nivå. Polske sjåfører hadde 11,0 prosent sykefravær, mens sjåfører med bakgrunn fra Slovakia lå på 9,5 prosent.
Samtidig viser tallene at landbakgrunn alene ikke kan forklare utviklingen. Sjåfører med bakgrunn fra Eritrea og Etiopia hadde henholdsvis 5,0 og 6,0 prosent sykefravær i 2024 – altså lavere enn norske sjåfører.
Ruter-sjåførene er også blitt en langt mer innvandrertung gruppe enn tidligere. TØI skriver at norske sjåfører var den dominerende gruppen i 2015, mens sjåførene i 2024 i praksis var fordelt mellom fire store grupper: Norge, øvrige Europa, Afrika og Asia. Disse utgjorde henholdsvis 24, 22, 24 og 29 prosent av sjåførene i Oslo og Akershus.
Les også: Sjokkøkning fra Nav – utbetalingene går i taket
Groruddalen skiller seg ut
Forskerne har også sett på bosted. Her blir forskjellene enda større.
Rapporten viser at sjåfører med pakistansk bakgrunn bosatt i Groruddalen hadde 16,2 prosent sykefravær. Sjåfører med samme landbakgrunn bosatt på Oslo vest hadde 5,2 prosent sykefravær.
TØI understreker at det ikke er én enkelt faktor som forklarer forskjellene. Dersom landbakgrunn alene var forklaringen, ville de samme gruppene hatt høyt sykefravær uavhengig av hvor de bodde og jobbet. Dersom bosted alene var forklaringen, ville alle grupper i samme område hatt tilsvarende høyt fravær.
Forskerne peker i stedet på at risikoen for høyt sykefravær ser ut til å øke når flere forhold virker sammen: landbakgrunn, bosted, arbeidsforhold og lokale belastninger i trafikken.
Les også: 11.000 gjengkriminelle fikk sykepenger: Peker på korrupte leger
Åpner for sykmeldingsjuks
TØI-forsker Jørgen Aarhaug sier til Aftenposten at forskerne har undersøkt en lang rekke mulige forklaringer, uten å finne et klart svar.
– Vi har ikke funnet noen logisk forklaring på hvorfor det er så høyt sykefravær blant sjåfører med bakgrunn i enkelte land eller bostedsområder. En mulig forklaring er at noen sjåfører bevisst jukser ved å be om sykmeldinger selv om de ikke er syke. Sykefraværet blant noen av dem som er bosatt på Oslo øst er helt hinsides, sier Aarhaug til avisen.
Han understreker samtidig at rapporten ikke gir grunnlag for å konkludere bastant med juks. Poenget er at forskerne ikke finner en forklaring som passer med mønstrene i tallene.
TØI skriver på egne nettsider at flere av forklaringene som ofte trekkes frem, har liten eller ingen betydning. Rapporten finner blant annet ingen sammenheng mellom alder og sykefravær blant bussjåfører i Ruter-området. Nyansatte har heller ikke høyere sykefravær enn sjåfører som ble ansatt tidligere.
Forskerne finner heller ikke at egenmeldinger forklarer utviklingen. Økningen ligger først og fremst i det legemeldte sykefraværet.
Ruter bestilte rapporten etter at selskapet ble klar over at sykefraværet i bransjen hadde økt kraftig etter 2020.
Møyfrid Aandstad, direktør for drift i Ruter, sier til Aftenposten at rapporten gir nyttig innsikt, men at hun ikke oppfatter Aarhaug som at han konkluderer med sykmeldingsjuks. Ruter mener rapporten heller peker mot mulige arbeidsmiljøproblemer på enkelte steder og ulik praksis i helsevesenet.
Ruter varsler at de vil se på egen rolle og vurdere om kontraktene bør justeres. Samtidig viser selskapet til at det er operatørene som har arbeidsgiveransvaret for sjåførene.
Les også: Verdens dyreste gratis helsevesen: ‘Trygghet’ i perspektiv
Koster bussbransjen dyrt
Sykefraværet er også blitt en økonomisk belastning for kollektivtrafikken. I en TØI-rapport fra i fjor om kostnadsutviklingen i bussmarkedet ble økt sykefravær blant bussjåfører trukket frem som én av årsakene til kostnadsveksten i fylkeskommunal kollektivtransport.
TØI skriver at kostnadene i bussmarkedet har økt raskt de siste årene. Dyrere arbeidskraft, materiell og verkstedtjenester er blant hovedforklaringene, men økt sykefravær bidrar også til å gjøre bussdriften dyrere.
Forskerne står igjen med et mønster der flere store innvandrergrupper har langt høyere sykefravær enn norske sjåfører, men samtidig varierer sykefraværet kraftig etter hvor sjåførene bor.