Klima- og miljøministrene i EU-landene ble mandag enige om et nytt avløpsdirektiv. Urbane steder vil bli nødt å rense avløpsvannet med mer avansert og dyrere teknologi.

Hensikten er å komme seg et skritt nærmere nullforurensningsmålet som er satt for Europa.

Direktivet har tidligere kun omfattet tettsteder med 10.000 innbyggere for utslipp til sjø og 2000 innbyggere for utslipp til ferskvann, men nå må tettsteder med flere enn 1250 innbyggere bygge felles renseanlegg. Dette er vesentlig for hvordan direktivet kan påvirke Norge.

Norge, Portugal og Nederland ønsket slappere regler for småsteder langs kysten, men nådde ikke frem.

Ettersom Norge har en lang kystlinje, kan direktivet ramme oss hardt. Rådgiver Elisabeth Lyngstad i organisasjonen Norsk Vann varslet i mai at grepene kan kostnadssmell for kommunene i Norge.

– Dette kan bli en økonomisk bombe, spesielt for innbyggerne i distrikts-Norge, sa hun til Altinget den gang.

Liten miljøgevinst

Tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide har forsøkt å fremme Norges innvendinger til forslaget.

– Vi er selvsagt for at man må rense mye mer om utslippene skal ut i en innsjø som Mjøsa enn om det er et utslipp fra et lite tettsted på utsiden av Senja. For små kystsamfunn som har sine utslipp til Atlanterhavet eller Barentshavet, blir dette dyrt, energikrevende og med en svært liten miljøgevinst, sa Barth-Eide tidligere i år.

Også Fremskrittspartiets Terje Søviknes har advart om konsekvensene av et slik forslag i Nettavisen i sommer.

– Disse nye kravene fra EU vil påføre innbyggerne store økninger i gebyrer for avløp. Man kan få pålegg om kostbar rensing som ikke vil gi noe miljøeffekt. Vi har så god gjennomstrømming langs kysten at det er ikke nødvendig med den type dyr renseteknologi, sa Søviknes.