Fra 1990 til 2015 ble den ekstreme fattigdommen i verden redusert med nesten to tredeler. Det viser en ny rapport fra Norad, som likevel legger hovedvekten på at utviklingen har stagnert det siste tiåret – og at det dermed er behov for å sende mer bistandspenger.

Samtidig utelater Norad en viktig nyansering i sin pressemelding: I Afrika sør for Sahara har andelen ekstremt fattige falt betydelig, til tross for at befolkningen har mer enn doblet seg siden 1990.

Ekstrem reduksjon i fattigdom

Ifølge en ny rapport fra Norad levde 817 millioner mennesker i ekstrem fattigdom i 2025. Det tilsvarer 9,9 prosent av verdens befolkning. Ekstrem fattigdom defineres som å leve for mindre enn tre dollar dagen, justert for kjøpekraft.

Samtidig opplevde verden en historisk reduksjon i ekstrem fattigdom gjennom de 25 årene frem til 2015. Siden skal utviklingen ha gått langt saktere.

I sin presentasjon av rapporten på den internasjonale fattigdomsdagen 17. oktober er det imidlertid stagnasjonen som står i sentrum.

– Situasjonen er brutal for de mange millioner menneskene som lever i ekstrem fattigdom, og vi i Norad er svært bekymret for at kampen mot fattigdom stagnerer, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset i en pressemelding.

Mens store deler av den historiske fattigdomsreduksjonen fant sted i Asia, bor nå 71 prosent av verdens ekstremt fattige i Afrika sør for Sahara. Regionen har til sammenligning bare 16 prosent av verdens befolkning.

Omtrent 44 prosent av innbyggerne i regionen lever i ekstrem fattigdom.

Norad peker på krig, konflikter, økonomiske kriser, klimaendringer og økte matpriser som utfordringer. Etaten fremhever også at den globale bistanden til utviklingsland ble redusert med 23 prosent i 2025.

Befolkningen mer enn doblet – fattigandelen falt

En viktig nyansering som ikke kommer frem i pressemeldingen til Norad er at Afrika sør for Sahara samtidig har hatt en av verdens kraftigste befolkningsvekster.

Ifølge Verdensbanken har folketallet økt fra rundt 517 millioner i 1990 til 1,32 milliarder i 2025. Bare siden 2015 har regionen fått over 300 millioner flere innbyggere.

I 2025 vokste befolkningen med 2,4 prosent, mens økonomien vokste med 4,1 prosent. Det innebærer en vekst i verdiskapingen per innbygger på bare rundt 1,7 prosent.

Den raske befolkningsveksten bidrar dermed til å forklare hvorfor antallet fattige holder seg høyt, til tross for økonomisk vekst. Andelen som lever i ekstrem fattigdom i regionen, har faktisk falt fra rundt 62 prosent i 1990 til rundt 44 prosent i dag.

Med andre ord er det grunn til å tro at fattigdommen også her kan avta betydelig etter hvert som økonomiene utvikler seg, velstanden øker og befolkningsveksten flater ut – slik man historisk har sett i store deler av den industrialiserte verden.

Les også: Jorda har aldri vært rikere på ressurser: Ny rapport knuser dommedagsprofetier

Norad: Kan ikke erstatte bistand

Til tross for den historiske fattigdomsreduksjonen argumenterer Norad for at fortsatt skattefinansiert bistand fra rikere land er nødvendig, og advarer mot at økonomisk vekst og private investeringer alene kan erstatte overføringene.

– Mer privat kapital kan ikke uten videre kompensere for trange budsjetter og store bistandskutt. Private investeringer kan bidra til energiforsyning, næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsvekst, men finansierer i begrenset grad humanitær innsats og grunnleggende offentlige tjenester som utdanning og helsetilbud, sier hun i pressemeldingen, og følger opp med:

– Bistand har fortsatt særlig stor betydning i de mest sårbare landene, og med store globale bistandskutt blir det enda viktigere at vi bruker hver norske bistandskrone mest mulig effektivt.  

Rapporten viser også at ytterligere 2,9 milliarder mennesker lever for mellom tre og 8,30 dollar dagen. Samlet lever dermed rundt 3,7 milliarder mennesker under Verdensbankens høyere, absolutte fattigdomsgrense.

I motsetning til pressemeldingen omtaler Norad i selve rapporten også befolkningsveksten i Afrika sør for Sahara, men vier den liten plass og gir begrenset forklaring på hvordan den påvirker fattigdomsutviklingen.

Les også: Afrika kan vokse raskere enn Asia i 2026

Utvikling tar tid

Til tross for Norads bekymring er det altså ikke snakk om at verdens fattigdom er tilbake på nivåene fra 1990. Rapporten beskriver først og fremst en utvikling der flere tiår med historiske fremskritt har blitt avløst av langt svakere fremgang.

Til tross for en pressemelding som fremhever blant annet økonomiske kriser, klimaendringer og svak økonomisk vekst, beskriver selve rapporten hvordan lav produktivitet, mangel på produktive arbeidsplasser, mangelfull infrastruktur og svake institusjoner, samtidig som rask befolkningsvekst og store ungdomskull øker behovet for jobbskaping.

Samtidig viser tallene hvordan utviklingen i fattigdom må ses i sammenheng med befolkningsvekst. Selv når økonomien vokser, kan antallet fattige holde seg høyt dersom befolkningen øker raskt.

Fremover vil forholdet mellom økonomisk vekst og befolkningsvekst være en viktig faktor for hvor raskt fattigdommen kan reduseres, i tillegg til andre forhold som sysselsetting, produktivitet og investeringer.

Les også: Matproduksjonen har vokst raskere enn befolkningen