Kallas: EU har forberedt innrømmelser

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 17. november 2026 | 00:38

EU har ikke bare utarbeidet maksimalkrav til Russland foran fredsforhandlingene om Ukraina. Bak lukkede dører er det også diskutert hvor langt europeerne kan være villige til å strekke seg. Det bekrefter EUs utenrikssjef Kaja Kallas, men hva EU eventuelt kan gi etter på, vil hun ikke avsløre.

Under en pressekonferanse i Brussel mandag fikk Kaja Kallas spørsmål om EUs forhandlingsmandat og hvilke krav unionen vil stille i de kommende fredssamtalene.

Etter utenriksministermøtet fortalte hun at arbeidet med Europas forhandlingsposisjon allerede er i gang.

– Vi har allerede utarbeidet maksimalkravene sammen med utenriksministrene, sa Kallas.

Hun trakk deretter frem sin egen bakgrunn som advokat for å forklare hvordan hun mener forhandlingene bør forberedes.

– Man forbereder hvor man kan trekke seg tilbake

– Da jeg var advokat, var fremgangsmåten å først forberede det absolutte maksimum man ønsker å oppnå, forklarte hun.

Men ifølge Kallas er det bare den ene delen av forberedelsene.

– Deretter forbereder man også, uten å gjøre det offentlig, hvor man er villig til å trekke seg tilbake, og hvilke røde linjer som absolutt ikke kan krysses.

Uttalelsen viser at EU ikke utelukkende forbereder krav til Russland, men også vurderer hvilke kompromisser som kan bli nødvendige.

Kallas opplyste imidlertid ikke hvilke konkrete innrømmelser som er diskutert, eller hvor langt medlemslandene er villige til å gå.

Hun gjorde det heller ikke klart om alle de 27 EU-landene har sluttet seg til en felles posisjon om mulige kompromisser.

Vil ikke diskutere alt med Russland

Samtidig understreket Kallas at EU står fast ved flere grunnleggende krav.

Russland må respektere Ukrainas territorielle integritet, holdes ansvarlig for krigsforbrytelser og betale for ødeleggelsene landet har forårsaket, sa hun.

Hun krevde også at ukrainske barn som er deportert til Russland, må returneres.

Kallas avviste dessuten at det nå er aktuelt å forhandle med Moskva om en ny europeisk sikkerhetsordning.

– Vi trenger ikke en ny sikkerhetsarkitektur. Vi må gjenopprette den vi allerede har, sa hun.

Hun mener en våpenhvile må komme først, deretter en fredsavtale, før de større sikkerhetspolitiske spørsmålene kan diskuteres.

Dette er et sentralt stridspunkt mellom EU og Russland, som ønsker at spørsmål om Nato og Europas sikkerhetsordning skal inngå i en bredere fredsløsning.

EU-landene vil sitte ved bordet

Kallas fortalte også at flere utenriksministre hadde understreket at de ikke ønsker å bli orientert om forhandlingene først etter at beslutningene er tatt.

– De vil ikke bare bli informert om disse samtalene. De vil være involvert i dem, sa hun.

Ifølge Kallas fortsetter arbeidet med å utforme EUs posisjon, og medlemslandene har kommet med flere forslag.

Hun ble også utfordret på sin egen rolle etter at europeiske ledere hadde valgt en forhandlingsstruktur der hun ikke var inkludert.

Kallas viste til EUs traktater og fastholdt at hun fortsatt er villig til å påta seg en sentral rolle.

– Jeg står ved mine ord, og jeg er fortsatt klar til å gjøre denne jobben, sa hun.

Samtidig uttrykte hun håp om at diskusjonen om hvem som skal representere Europa, nå kan erstattes av en diskusjon om selve innholdet i forhandlingene.

Vil se konkrete resultater

På spørsmål om hun hadde noen grunn til å tro at fredssamtalene med Russland ikke bare var bortkastet tid, svarte Kallas at forhandlingene må vurderes ut fra resultatene.

Hun trakk frem utveksling av krigsfanger, retur av ukrainske barn og mulige våpenhviler knyttet til energiinfrastruktur og skipsfart i Svartehavet.

– Hvis vi ser en våpenhvile som faktisk stanser drapene på ukrainere, er jeg sikker på at Russland også tar disse samtalene alvorlig, sa hun.

Dermed har Kallas bekreftet at EU forbereder seg på mulige kompromisser, samtidig som unionen holder fast ved sine offentlig uttalte krav.

Hvor grensene for europeiske innrømmelser går, forblir foreløpig ukjent.

mest lest