USAs president truet lørdag kveld åtte land med straffetoll som følge av deres militære tilstedeværelse på Grønland. Blant landene som ble nevnt er Norge. Utspillet har skapt sterke reaksjoner og ført til intensiv diplomatisk aktivitet for å hindre at tiltakene blir iverksatt.

Søndag møtte Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen pressen i Oslo sammen med sin norske kollega Espen Barth Eide etter samtaler om situasjonen.

– Vi møtes i svært dramatiske og nesten historiske tider, og det er svært viktig nå at vi står sammen i den situasjonen som nå foreligger, sier Eide, som samtidig bekrefter Norges støtte til Danmark.

Advarer mot å miste fokus på Ukraina

Løkke Rasmussen innledet med å peke på krigen i Ukraina, og uttrykte bekymring for at Grønland-konflikten kan stjele oppmerksomhet fra det han beskriver som en avgjørende fase.

– Vi er på et enormt kritisk punkt i den krigen, og det er viktig at vi samtidig som den situasjonen vi står midt oppi, fastholder engasjementet for den. Det er også vår krig, og vi må huske på hvem vår egentlige fiende er, sa Rasmussen ifølge NRK.

Barth Eide var tydelig på Norges linje i saken.

– Norge står last og brast med kongeriket Danmark i denne saken, sa han.

Den danske utenriksministeren takket for støtten og knytter konflikten til større sikkerhetspolitiske spørsmål.

– Det handler om verdensordenen vi kjenner, og det handler om Nato-alliansens fremtid. Der vil jeg bare kvittere for sterk norsk oppbakking. Det setter vi stor pris på, sa Løkke Rasmussen.

Varsler kollektivt europeisk motsvar

Trump skrev lørdag på Truth Social at tollen vil gjelde frem til USA har oppnådd en avtale om kjøp av Grønland. Norge og sju andre Nato-land som har sendt soldater eller militært utstyr til øya, ble eksplisitt nevnt.

Ifølge presidenten skal tolltiltakene vare frem til USA får en «fullstendig og total» avtale om å kjøpe Grønland fra Danmark.

På spørsmål om hvordan Danmark vil svare, viste Løkke Rasmussen til de omfattende økonomiske båndene mellom Danmark og USA.

– Vi er den 16. største internasjonale investoren i USA. Vi er større enn Italia. Vi er større enn de arabiske emiratene. Vi holder gang i 200.000 amerikanske arbeidsplasser.

Han understreker at dette gir Europa reell påvirkningskraft.

– Det betyr også at vi har litt muskelkraft, når vi flekser våre muskler kollektivt og solidarisk. Og det skal vi selvfølgelig gjøre. Men det er ikke her på et pressemøte i Oslo at jeg skal stå og designe Europas konkrete motsvar, sier Løkke Rasmussen.

USA fastholder ambisjonen

Tidligere denne uken møtte Løkke Rasmussen USAs visepresident J.D. Vance og utenriksminister Marco Rubio i Washington. Etter møtet ble det klart at presidenten står fast på sin ambisjon om å «eie» Grønland.

Partene ble samtidig enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med konflikten. Rasmussen opplyste i etterkant at gruppen skal undersøke hvordan USAs «bekymringer» kan imøtekommes, uten å krysse Danmarks «røde linjer».

Dagen etter reagerte han kraftig da Det hvite hus’ pressesekretær Karoline Leavitt uttalte at arbeidsgruppen skal ha «tekniske samtaler om overtakelse av Grønland», noe Danmark anser som uakseptabelt.

Grønland – fra norsk til dansk kontroll

Grønland har historisk hatt nære bånd til Norge. Øya ble kolonisert rundt år 985 av nordboere ledet av Erik Raude, og var i middelalderen en del av det norske riket. De norrøne bosetningene besto i flere hundre år, og Grønland ble formelt lagt under den norske kronen på 1200-tallet, parallelt med Island og Færøyene.

Da Norge og Danmark ble samlet i union i 1380, fulgte Grønland med som en del av det felles riket. Etter oppløsningen av Danmark-Norge i 1814, da Norge ble avstått til Sverige, beholdt Danmark kontrollen over Grønland. Dette ble formalisert i Kielfreden, der Danmark mistet Norge, men beholdt Grønland, Island og Færøyene.

Spørsmålet om Grønlands tilknytning ble likevel ikke endelig avgjort. I 1931 erklærte Norge suverenitet over deler av Øst-Grønland, i det som ble kjent som «Eirik Raudes land». Bakgrunnen var norske fangst- og næringsinteresser i området, samt et syn om at Danmark ikke hadde effektiv kontroll over hele øya.

Saken endte i Den faste domstolen for mellomfolkelig rettspleie i Haag, som i 1933 ga Danmark medhold. Norge aksepterte dommen, og Grønland har siden vært under dansk suverenitet. I dag er Grønland et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark, med gradvis økt autonomi.