Dette er en kommentar.
Politiet har anmeldt iNyheter etter straffelovens paragraf 267a om «den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter». Vi er uenig i at publiseringen rammes av dette.
Paragrafen kom inn straffeloven i 2021. Den er et svar på stadig mer deling av nakenbilder, oppgjør og overgrep spesielt i ungdomsgenerasjonen.
Saken er prinsippielt viktig og vi lar oss derfor representere av Norges fremste advokat innen feltet, Jon Wessel-Aas.
Den 7 sekunder lange videoen var allerede en nyhetssak før iNyheter publiserte den. Videoen sirkulerte på sosiale medier, noe politiet selv informerte om. Folks nysgjerrighet var vekket. Hva viste den om en drapssak i omsorgboliger blant andre husstander?
Videoen viser bare omrisset av to personer i et basketak. Man må nesten vite på forhånd hva som skjer og at det er en kniv inne i bildet. Ingen kan identifiseres.
Folk kan selv velge om de vil gå inn på artikkelen på iNyheter og spille den av.
Videoen selv i sin uskarphet gir imidlertid et innblikk i aggresjon og råskap. Det er slik et knivdrap kan foregå. Det er ikke et uskyldig eller tilfeldig risp. Så hva slags mennesker er det som går løs i samfunnet? Hvordan kan myndighetene og politiet beskytte oss? Er vi selv som individer mentalt forberedt på å reagere og forsvare oss om vi blir angrepet slik?
Dette er noen av de spørsmålene som kan bli utløst av en publisering av videoen.
Og det er et samfunnsansvar pressen har å bidra til at alvoret om det som skjer i samfunnet synker inn. Antallet drap og bruk av kniv øker. Dette er realitetene. Men tar myndighetene og politikerne det nok på alvor? Tenker man at dette bare rammer noen andre?
Sterke bilder og videoer blir brukt ofte i norske medier. Husker dere bilde av tre år gamle Alan Kurdi som skylte i land på en strand på Kos i Middelhavet?
Det bildet ble vist overalt i norske og vestlige medier. Var det krenkende? Tenkte noen på det? Eller ble bildet del av en debatt om den «umenneskelige» migrasjonspolitikken i Europa?
Eller hva med bomber som slår ned, lik og lemlestede mennesker fra Gaza eller Ukraina? Hvorfor publiseres mediene slikt? Hva med verdigheten til ofrene og de pårørende slik våre kritikere nå peker på i vårt tilfelle?
La oss ta NRK som et eksempel fra denne reportasjen «500 dager med krig» som viser videobilder av er rekke lik i den ukrainske byen Butsja. Offer for russiske overgrep. «Lik av sivile lå strødd i gatene», skriver NRK og viser disse likene, med sladdede ansikter.
Å være pårørende til et drapsoffer er den store belastningen her. Selve drapet og døden. Politiet hadde allerede fortalt at en video sirkulerte av det. At andre hadde sett det. Kanskje er det en ekstra belastning å vite at videoen finnes og er sett. Men i retten velger de fleste pårørende å se langt mer grafiske bilder.
Jeg sier ikke at det ikke kan være en ekstra belastning at den finnes i sitt omriss på iNyheter, men vi vurderte og vurderer det slik at almennhetens interesse for å vite i dette tilfellet veide tyngre. Slik det gjør når man viser bilder av Alan Kurdi, eller sultoffer eller krigsoffer.
Vi er nå politianmeldt. Vi har ikke selv blitt oss den forelagt. Vi får avvente politiets neste utspill. Men som andre redaktører i Norge også har uttalt, er vi bekymret for presedensen av at politiet blander seg inn i redaksjonelle beslutninger. Vi har ikke identifisert noen gjennom det vi har publisert. Det var en nyhetssak allerede. Det var en redaksjonell beslutning å publisere, som vi har begrunnet.
Det er ikke og bør ikke være straffbart. Vi mener det også var rett å ikke gi etter for politiets «trusler» om å avpublisere for å unngå anmeldelse.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
NRK nekter å navngi iNyheter