Ikke ta for gitt at servitøren får beholde pengene du gir i tips.

Nordmenn har delte meninger om tipskultur. Uavhengig av hva man tenker om praksisen, er det bare rett og rimelig at de som frivillig vil gi en liten gave vet hvor pengene går.

En venninne av meg jobber som servitør i en norsk storby. Jeg ble overrasket da hun fortalte meg hvor mye hun får i tips. Men hun får ikke beholde pengene selv.

I sommer betjente hun en guttegjeng som hadde drukket pils i sola i flere timer. Da de skulle betale for seg, ville de gi flere tusen kroner i tips. Da følte hun seg moralsk forpliktet til å si «Nei, behold pengene dine, de går ikke til meg uansett».

De fleste kunder som vil gi tips tar for gitt at pengene faktisk går til servitøren. Mange steder er det ikke slik.

Nordmenns kjærlighet for byråkrati har ført til at arbeidsgivere nå er pliktig til å ha oversikt over alle tips som tas imot. Det må de gjøre slik at staten kan skattelegge pengene.

I motsetning til offentlig sektor, er byråkrati og unødvendig papirarbeid et problem for private bedrifter som er nødt å gå i pluss. Derfor er det forståelig at enkelte bedrifter fordeler tipsen likt til alle ansatte. Da slipper man å loggføre hvor mye tips hver servitør tar imot.

Men for hyggelige og hardtarbeidende servitører er det kjipt å måtte dele tipsen fra fornøyde kunder med frekke og ufordragelige kolleger som raker inn lite tips fra sine kunder.

Det er og et problem at kunder som ønsker å være grei med sin servitør gir tips som servitøren ikke får beholde. Vi har en uskrevet forståelse om at tips er en frivillig god gjerning rettet mot den enkelte servitør man overleverer pengene til.

Mange kunder velger naturligvis å ikke gi tips når de får høre at servitøren ikke får beholde de. Den uskrevne normen brytes når en sleip stat sniker seg inn mellom servitøren og kunden i all stillhet.

Bedriftene må forståelig nok bare akseptere at staten er irriterende, kleptokratisk, og unødvendig byråkratisk. Det er og forståelig at servitørene må akseptere arbeidsgiverens instrukser.

Så hva er da løsningen? Jo, hvis du har lyst å være generøs, bør du alltid ha noen femtilapper i lommeboka.

Før du gir tips, spør du servitøren om de får beholde kontantene du gir i tips. Mange restauranter tillater at servitøren beholder kontanter når kunden sier «dette er til deg», selv om det teknisk sett ikke er lov. Aldri gi tips på betalingsterminalen.

Spør man først, kan man og gardere seg mot firkantede bedrifter som er autistisk besatt av å følge dumme regler til punkt og prikke.