Dette er en kommentar.
Norge slet seg til kvartfinalen i fotball-VM og hadde med flaks og litt mer dyktighet kunnet slå et ganske ordinært England-lag og kommet seg til semifinalen.
I euforien over prestasjonen til Braut Haaland, Martin Ødegaard & Co var fotballforstå-seg-påere raskt ute og sa at Fotball-Norge bør satse på å nå til topps i europamesterskapet om to år, selv om de også der møter flere av verdens beste fotball-nasjoner slik som semifinaledeltakerne i årets vm, England, Frankrike, Spania og dessuten, Tyskland.
Men om Norge skal lykkes bedre i EM, må Ståle Solbakken vurdere å legge om spillemønsteret, og være villig til å forlate 4-3-3 opplegget og i stedet satse på 4-4-2, altså med to spisser. Kampene mot de bedre lagene i dette verdensmesterskapet viste at Erling Braut Haaland blir mye alene framme på banen, og da greier han for ofte ikke å frigjøre seg fra motstandernes midtstoppere, som nærmest var klistret til ham i dette verdensmesterskapet, for eksempel i kampene mot Brasil og England. Nå ble jo Brasils midtstoppere for små slik at Norge vant den kampen, men mot England greide han ikke å skåre mål.
Braut Haaland trenger en spissmakker, og Norge har to andre spisser av internasjonal klasse, Aleksander Sørloth og Jørgen Strand Larsen. Den viktigste feildisponeringen til trener Ståle Solbakken var å plassere Sørloth på høyre kant i VM-kampene, der Sørloth nærmest ikke fikk til noe som helst. Sørloth er ikke rask, teknisk god og ballsikker nok til å fungere som høyre kant.
I kampen mot England, tror jeg at jeg ikke tar mye feil, når mener jeg at Sørloth kun vant et par mann mot mann-dueller, og den ene gangen gikk ballen ut over sidelinja. Da Oscar Bobb kom inn i andre omgang, fikk det engelske laget straks problemer med Bobb, som lett kan finte ut et par motspillere og som er ballsikker nok til å spille en-berørings-pasninger i hurtig tempo, men med kontroll. Hadde Solbakken begynt med Bobb på høyrekanten og holdt ham der så lenge som mulig, kunne Norge ha slått England.
Les også: Før eller siden sprekker Solbakkens monomane forsvarsopplegg
Et annet problem med Solbakkens possession-fotball er et stillestående angrepsspill med den følgen at Norge nesten alltid møter et etablert motstander-forsvar, akkurat det samme som møter Bodø/Glimt i deres kamper. Men til forskjell fra Bodø-laget mangler Solbakken og landslaget kontringsspill som Glimt-trener Kjetil Knuten i Bodø har gjort til en kunst.
Norge har rett og slett ikke en midtbane som er god nok til å trenge gjennom motstander-leddene ved å sende ballen fram og tilbake til hverandre på egen banehalvdel, for så å sette i gang et gjennombruddsforsøk. Spania er det laget i verden som kan og som også baserer spillet sitt på dette mønsteret. Og dette kan Spania, verdens beste landslag, fordi de har spillere med en ballkontroll i egen klasse, samtidig som de lar ballen gå så hurtig at de får i stand gjennombrudd og mål. Det viste laget i flere kamper, ikke minst mot Frankrike, kanskje verdens nest beste fotball-landslag, som ble utspilt av Spania i semifinalen.
Med en spissmakker til Braut Haaland, framme på banen, vil det norske angrepet bli langt kvassere enn i dag, der Haaland opererer alene og ikke har noen medspiller til å fange opp baller som han taper til motstandernes forsvarsspillere. Med midtbane-spillere som Martin Ødegaard og Patrick Berg, som tilretteleggere av gjennombruddspasninger og en forsvars- firer som klarer seg bedre ”alene” enn i dag, kan en spisskombinasjon med Braut Haaland/Aleksander Sørloth-Jørgen Strand Larsen ble et ”dødelig” effektivt våpen.
Jeg er ikke av dem som liker spillemønsteret til Kjetil Knutsen i Bodø/Glimt, som Solbakken ser ut til å ha hentet inspirasjon fra. Men i tillegg til den defensive og dekonstruktive possession-fotballen til Knutsen er det ting Solbakken kan lære av Knutsen, nemlig å skape og ta overgangene som oppstår i spillet. Der er Bodø/Glimt i verdensklasse, og de er også gode på å være aggressive mot motstandernes ballfører, noe som er nødvendig for et fruktbart kontringsspill. Så Norges Fotballforbund: Send Solbakken på ”kurs” hos Knutsen i Bodø.
