Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Det stunder mot kommune- og fylkestingsvalg – ikke stortingsvalg. Skal vi da fores med partiledere på TV og som omreisende emissærer med lovnader langt utover all fornuft og budsjettrammer? Og med nye vinklinger på gamle problemer de ikke har hatt evnen til å løse. La oss i all anstendighet slippe det!

Vi er ikke dumme. Selv om det kan synes sånn når vi gang på gang stemmer på folk som ikke har tenkt å holde det de lover. Slipp kommunepolitikere frem. Stå to skritt bak. Reis gjerne rundt og gi råd og gjerne penger til lokal valgkamp. Lytt til grasrota hvis dere mener noe med at vi skal være et demokrati. 

Hva har dere forresten der å gjøre – i et lokalvalg.  Dere står ikke på listen. Ikke skal dere sitte i kommune- eller bystyre. Og ikke skal dere slite baken i lange kveldsmøter over tema som ansettelse av ny barnehageassistent eller utskifting av 50 meter kommunal kloakk.

 Jeg kan ikke i mine mest intelligente øyeblikk se at dere gjør kommunevalget bedre. Hold dere på Stortinget og gjør jobben deres der. Jeg vil høre, se og lese lokale politikeres agenda.

Hva Jonas, Erna, Trygve og hva de nå heter alle sammen måtte mene og si, kan de gjøre når det er stortingsvalg.  Da er det deres tur – hvis de fortsatt er der. Og det er de sikkert. Eller en eller annen med samme familienavn, muligens slektning.

Kanskje har noen av oss politikerforakt. I så fall er motpolen verlgerforakt. Synliggjort gjennom mangel på vilje til å holde hva en lover og en intern rekruttering av neste generasjon stortingspolitikere.

Og da er jeg tilbake til utgangspunktet. Som stortingspolitiker er du ikke på valg nå. Tenk nøye gjennom hva du har der å gjøre. Du skal ikke love noe som helst. Denne manesjen er kort og godt ikke din.