Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Ifølge våre politikere står vi overfor en eksistensiell krise på grunn av alvorlig global oppvarming dersom bruken av fossilt brennstoff ikke begrenses i stort omfang. Det hjelper ikke at mange svært renommerte forskere insisterer på at det ikke finnes noen «klimakrise». Verden skal omstilles med et grønt skifte (net zero), og alle skal bidra.
Et ferskt eksempel fra mitt eget fagområde er en publikasjon fra Royal College of Physicians, verdens eldste legeforening, hvor vi leger oppfordres til å ta opp klimaspørsmål under konsultasjoner med pasienter. At det dør ti ganger så mange av kulde som av hete i verden blir sjeldent nevnt. I Afrika sør for Sahara dør det 60 ganger så mange av kulde som av hete. Politikerne mener vi har liten tid, og EU vedtok i fjor forbud mot salg av nye fossildrevne biler fra 2035.
Et spørsmål som jeg ikke har sett mye debattert, er hva det grønne skifte kan komme til å bety for maktbalansen i verden. Noen viser til at fornybar energi vil føre til mindre konflikter om oljeressurser. Oljeproduserende land hvorav mange er diktaturer, vil dermed miste sin politiske maktposisjon etter det grønne skiftet. Russland tjener i dag store summer på å eksportere olje og inntektene bidrar til å holde krigen mot Ukraina i gang. En verden uten olje vil følgelig bli et fredeligere sted etter dette synet.
Men jeg tror ikke det grønne skiftet vil føre til en fredeligere verden. Det motsatte er mer sannsynlig. I dag er det i hovedsak Vesten som fører an i det grønne skiftet, mens Kina, India, Russland og de fleste andre land øker sin avhengighet på fossilt brennstoff. Selv om Kina er ledende i produksjon av fornybar teknologi, er det likevel fra fossilt brennstoff at mesteparten av landets økte energibehov de senere årene kommer fra.
De ti landene som har kommet lengst når det gjelder dekarbonisering, er alle i Vest-Europa pluss New Zealand. Vi går mot en multipolar verden og faren for krig øker. Det finnes både angrepskriger og forebyggende kriger. To eksempler på angrepskriger er Tyskland som under annen verdenskrig søkte «lebensraum» og USAs krig i Irak for å skape demokrati. Russland hevder at krigen i Ukraina er forebyggende da Russland opplever det som en trussel dersom Ukraina blir NATO medlem.
Så lenge vi har stater, vil noen land til enhver tid vurdere angrepskrig og andre forebyggende krig. Hvis et land oppfattes militært svakt, øker sannsynligheten for at det angripes. En stats viktigste oppgave er å bestå på ubestemt tid, og den gjør det ved å trygge befolkningen mot indre og ytre fiender. Spørsmålet er om det grønne skiftet bidrar til å sikre et land mot ytre fiender som baserer seg på fossilt brennstoff.
Fossilt brennstoff har mange fordeler. Det er energitett, billig og lett å transportere. Fornybar energi er dyr, uforutsigbar og avhengig av sårbare strømnettverk. Solcellepaneler virker ikke om natten og vindmøller produserer ikke strøm når det er vindstille. Det er åpenbart at fossilt brennstoff gir store fordeler sammenlignet med fornybar energi for stridsvogner, fly, båter, kjøretøy, maskiner og logistikk i en krigssituasjon. Krigen stopper ikke opp om natten eller når det er vindstille. Det er utopisk å tro at krig basert på fornybar energi kommer til å bli minst like effektiv som krig basert på fossilt brennstoff. I det minste kommer det til å ta mange år.
Annen verdenskrig viste hvor viktig tilgang på olje er. Tyskland angrep Sovjetunionen for å erobre oljekilder, men fikk likevel økende drivstoffproblemer i den østlige offensiven. Tyske stridsvogner gikk på bensin mens russiske gikk på diesel, og det ble stadig vanskeligere å få tak i bensin. I Nord-Afrika var det mangel på fossilt brennstoff for tyskerne, og general Rommels taktikk var oftere bestemt av drivstofftilgangen enn felttaktiske forhold. Mot slutten av krigen var det nesten slutt på fossilt brennstoff i Tyskland, og videre krigføring var i praksis umulig.
Dersom politikerne i Vesten klarer å gjennomføre et grønt skifte, synes det for meg opplagt at Vesten kommer til å bli svært sårbar for de land som fortsetter å basere seg på fossilt brennstoff. At det grønne skiftet i Vesten vil føre til mindre oljeinntekter for Russland og andre oljeproduserende land er i denne sammenheng av mindre betydning. Det var ikke manglende inntekter på salg av olje som bidro til Tysklands fall i 1945, men at landet gikk tomt for fossilt brennstoff til eget bruk. Sammenlignet med et Vesten basert på fornybar energi vil derfor en oljenasjon som Russland stå fram som en sterkere og mer truende nasjon.
Ovenstående taler for at det grønne skiftet i Vesten vil kunne føre til svære endringer på maktbalansen i verden. Å vurdere sikkerhetssituasjonen har vært det viktigste anliggende for alle stater gjennom tidene. De statene som sviktet på dette området, eksisterer ikke lenger. En må derfor anta at myndighetene er opptatt av å vurdere det grønne skiftet fra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Dette er temmelig sikkert tilfelle i USA som er den dominerende nasjonen i Vesten.
Kan det være at det grønne skiftet er et spill for å sikre USAs videre dominans i Vesten?
Det er usannsynlig at USA kommer til å gjennomføre et grønt skifte som reduserer den militære overlegenheten. Europeiske land er USAs vasallstater etter manges mening. Det kan spekuleres i om gjennomføring av det grønne skiftet er et bevisst middel for å gjøre Vesten enda mer avhengig av USA. Det kan forklare at aktiv kritikk av det grønne skiftet motarbeides og nyttige idioter som for eksempel Royal Society of Physicians eller hovedstrømsmedia benyttes til dette.
Min konklusjon er at det grønne skiftet sannsynligvis kommer til å få stor innvirkning på maktbalansen i verden. Stormaktspolitikk er i så fall en viktig premissleverandør for hvordan det grønne skiftet håndteres. Uavhengig vitenskap har underordnet plass i denne sammenhengen slik vi så at uavhengig vitenskap ble overkjørt under pandemihåndteringen.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Lurås #13 med Halvor Næss: Mot strømmen, Covid, overreaksjon, munnbind, ytringsfrihet, anti-statlige tanker, individualisme, vaksine, hjernen