Massachusetts har erstattet de konkrete vilkårene for abort etter uke 24 med legens «profesjonelle skjønn». For republikaneren Austin Rasmussen handler lovendringen om noe langt større enn amerikansk abortpolitikk: om det finnes et punkt før fødselen der retten til liv også gjelder et levedyktig foster.
– Ethvert sivilisert rettssystem trekker grenser. Massachusetts har nå visket ut den siste, sier Rasmussen om delstatens nye abortlov.
Konsekvensen er at selv et friskt og levedyktig foster i prinsippet kan aborteres helt frem til fødsel dersom en lege sier ja.
Når har et barn rett til å leve?
Massachusetts har vedtatt å fjerne de konkrete medisinske vilkårene som til nå har regulert abort etter uke 24. Den demokratiske guvernøren Maura Healey signerte loven 10. august. Endringene trer formelt i kraft 8. november.
Som iNyheter omtalte tidligere, kunne abort etter uke 24 utføres dersom det var nødvendig for å redde kvinnens liv, beskytte hennes fysiske eller psykiske helse, dersom fosteret hadde en dødelig diagnose, eller dersom en alvorlig tilstand gjorde varig liv utenfor livmoren usannsynlig uten ekstraordinær medisinsk behandling.
Når lovendringen trer i kraft, forsvinner disse fire vilkårene. I stedet sier lovteksten at abort etter uke 24 kan utføres av en lege basert på legens «profesjonelle vurdering». Massachusetts’ eget lovgivende organ beskrev endringen som en fjerning av kravene om bestemte medisinske omstendigheter etter uke 24.
Det får Austin Rasmussen til å reagere kraftig.
Norskamerikaneren er leder for Republicans Abroad Norway og mener lovgiverne ikke bare har liberalisert abortlovgivningen, men fjernet det siste punktet der abortbestemmelsen uttrykkelig trekker en grense.
– Ethvert sivilisert rettssystem trekker grenser. Massachusetts har nå visket ut den siste. Det finnes ikke lenger ett eneste tidspunkt i svangerskapet der loven sier «ikke dette barnet, ikke nå», sier Rasmussen til iNyheter.
– En rettsorden som ikke klarer å peke på et eneste punkt før fødselen der et menneske er beskyttet, har i praksis forlatt hele tanken om beskyttelse.
– «Profesjonelt skjønn» er ikke en grense
Lovendringen innebærer ikke at en kvinne ensidig kan kreve abort når som helst i svangerskapet. Etter uke 24 må inngrepet fortsatt utføres av en lege, og avgjørelsen skal bygge på legens profesjonelle vurdering.
Men lovbestemmelsen angir ikke lenger hva denne vurderingen må bygge på. Den krever ikke at kvinnens liv eller helse er truet, at fosteret er alvorlig sykt eller at det ikke er levedyktig.
Det er et skille Rasmussen selv understreker. Samtidig påpeker han at det lovgivningen nå gjør, er at samfunnet ikke setter en klar grense for når et ufødt individ skal beskyttes.
– «Profesjonelt skjønn» er ikke en grense. Det er fraværet av en.
– Tilhengerne fremstiller dette som å stole på legene. Men loven avstår bevisst fra å definere hva dette skjønnet skal bygge på. I medisin opererer profesjonelt skjønn innenfor en standard: Det skal finnes en indikasjon. Her er indikasjonen tømt for innhold.
Han mener resultatet er at lovgiverne ikke har utvidet eller presisert unntakene som allerede eksisterte.
– En grense som kan oppfylles av hva som helst, er ingen grense. De har ikke presisert unntakene. De har avskaffet dem, og kalt tomrommet «tillit».
Etter Rasmussens vurdering betyr dette at abortbestemmelsen i prinsippet også kan omfatte friske og fullt levedyktige fostre svært sent i svangerskapet.
– Den ærlige måten å si det på er: Dersom en villig lege gir sitt samtykke, tillater loven abort av et friskt og fullt levedyktig barn helt frem til fødsel, uten at loven krever noen angitt medisinsk indikasjon, sier han til iNyheter.
Den nye abortbestemmelsen inneholder ingen egen øvre ukegrense eller bestemmelse som sier at et friskt eller levedyktig foster ikke kan aborteres. Det betyr ikke at øvrige regler for medisinsk praksis, profesjonsansvar og tilsyn med leger forsvinner.
Loven får samtidig en ny bestemmelse om medisinsk overprøving. Ingen medisinsk kontrollprosess skal kunne sette til side den profesjonelle vurderingen til den behandlende legen og pasienten, eller pasientens representant, når aborten gjennomføres i samsvar med loven.
– Dette er punktet som bør uroe også de moderate, sier Rasmussen.
Han mener kombinasjonen av de to endringene gjør saken særlig alvorlig.
– Den mekanismen som konkret kunne etterprøve om inngrepet faktisk hadde en medisinsk grunn, er stengt. Når man samtidig fjerner alle innholdsmessige grenser og den instansen som konkret kunne etterprøve om inngrepet faktisk hadde en medisinsk grunn, bygger man ikke et sikkerhetsnett. Man river det ned.
– Geografi er ikke det samme som menneskeverd
Den amerikanske uavhengighetserklæringen løfter frem «life, liberty and the pursuit of happiness» som ukrenkelige rettigheter. Rasmussen mener Massachusetts nå har vedtatt en lov som gjør det nødvendig å stille et grunnleggende spørsmål: Når begynner retten til liv?
For ham blir spørsmålet særlig tydelig når fosteret er levedyktig og kan overleve utenfor livmoren.
– Barnet tjue centimeter inne i fødselskanalen og barnet tjue centimeter utenfor er det samme barnet. Samme hjerteslag, samme evne til å kjenne smerte, samme krav på å få leve. Loven sier nå at det ene kan avlives, mens det andre må reddes – og den eneste forskjellen mellom dem er hvor de befinner seg. Det er ikke et moralsk skille. Det er en juridisk fiksjon, sier han til iNyheter.
Massachusetts skiller fortsatt klart mellom abort og et barn som blir født levende. Som iNyheter tidligere har omtalt, krever loven at steder som utfører abort etter uke 24 har nødvendig livreddende utstyr tilgjengelig. Dersom inngrepet resulterer i en levende fødsel, skal nødvendige medisinske tiltak gjøres i tråd med god medisinsk praksis for å bevare barnets liv og helse.
Det er nettopp dette skillet Rasmussen mener illustrerer problemet.
– Det understreker bare det absurde. Samme barn, samme øyeblikk, to stikk motsatte plikter – avhengig av om det har passert en usynlig linje.
For Rasmussen er ikke fødselen i seg selv tilstrekkelig som moralsk skille når fosteret allerede er i stand til å leve utenfor kvinnens kropp.
– Geografi er ikke det samme som menneskeverd.
Les også: Massachusetts fjerner abortgrensen – åpner for abort helt frem til fødsel
Mener språket avhumaniserer
Han retter også kritikk mot språket som brukes i abortdebatten. Ifølge ham skjer det en gradvis språklig avstand mellom fosteret og forestillingen om et barn, og at denne avstanden gjør det lettere å forsvare abort stadig senere i svangerskapet.
– Dette er ikke et inngrep som fjerner en svulst eller en blodpropp. En svulst har ikke hjerteslag. En blodpropp har ikke hjerneaktivitet, og den kjenner ikke smerte. Det som ligger i livmoren i uke 28, 32 eller 38, er et menneske. Samme art, samme kropp, samme krav om ikke å bli drept – bare ennå ikke flyttet tjue centimeter.
Han mener begreper som «svangerskap», «vev» og «helsehjelp» kan gjøre den moralske realiteten ved inngrepet mindre synlig.
– For at loven skal kunne tillate det, må språket først gjøre barnet om til noe annet: vev, svangerskap, innhold, «helsehjelp». Vi endrer ordet for å tåle handlingen. Men handlingen er uforandret, sier Rasmussen til iNyheter.
– En sen abort dreper et menneskeliv, understreker han.
Rasmussen viser også til hvordan aborter sent i svangerskapet kan gjennomføres, blant annet ved at fosterets hjerteaktivitet stanses før fødselen fremkalles.
– Etter uke 24 skjer det typisk ved at man først stanser et bankende hjerte med en injeksjon og deretter fremkaller en fødsel – eller, tidligere i forløpet, ved at barnet tas ut stykkevis. At metodene er grufulle, er ikke et polemisk poeng. Det er en beskrivelse av det loven nå tillater mot et friskt og levedyktig barn, dersom en lege sier ja, sier han til iNyheter.
For ham er poenget ikke først og fremst selve prosedyren, men hva han mener samfunnet må språklig distansere seg fra for å kunne akseptere den.
– Når fjerningen av vernet for levedyktige barn omtales som «styrket helsehjelp», er språket tømt for innhold nettopp for å skjule hva som er gjort. At man kaller det omsorg, gjør det ikke til omsorg.
– Jo mer vi nekter å kalle barnet et barn, desto lettere blir det å fjerne den siste grensen. Avhumaniseringen er ikke en bivirkning av slike lover. Den er forutsetningen.
Les også: Fauci-meldinger om gravide avslørt: – Han er et monster (+)
– De vanskelige tilfellene var påskuddet
Tilhengerne av lovendringen har først og fremst vist til de mest kompliserte og tragiske svangerskapene. Under behandlingen av loven ble det vist til kvinner med alvorlige komplikasjoner og fostre med svært alvorlige diagnoser, der sykehus skal ha vært tilbakeholdne med å utføre abort selv om tilfellene kunne omfattes av de gamle unntakene.
Tilhengernes argument er at slike medisinske avgjørelser bør ligge hos legen og pasienten, fremfor hos lovgivere eller sykehusenes juridiske apparat. Rasmussen avviser på sin side ikke at disse tilfellene eksisterer.
– Dette er ekte og vondt. Ingen alvorlig debatt benekter det.
Problemet, mener han, er at de gamle vilkårene allerede var utformet nettopp for slike situasjoner.
Før lovendringen åpnet bestemmelsen for abort etter uke 24 dersom kvinnens liv var truet, dersom hennes fysiske eller psykiske helse måtte beskyttes, ved en dødelig fosterdiagnose eller ved en alvorlig tilstand som gjorde varig liv utenfor livmoren usannsynlig uten ekstraordinær medisinsk behandling.
– Man trenger ikke å avskaffe alle vilkår for å ivareta dette. Den gamle loven dekket allerede dødelige diagnoser, fare for kvinnens liv og hennes fysiske og psykiske helse, sier Rasmussen, og peker spesielt på at også psykisk helse var et uttrykkelig unntak.
– Hvis sykehus likevel avviste kvinner i krise, var det et argument for å rydde i praksis og i en juss-frykt som gjorde selv lovlige inngrep umulige. Det var ikke et argument for å slette vilkårene også for friske og levedyktige barn.
Og her mener han lovendringens egentlige omfang blir synlig.
– Hadde det virkelig handlet om de tragiske tilfellene, ville man presisert unntakene. I stedet slettet man dem. De vanskelige tilfellene ble brukt til å smugle inn noe langt større, sier han til iNyheter.
Les også: Silje Schevig om abort: – Vi later som om dette er et ferdig tema, men det er det ikke
Bare 99 aborter etter uke 24
Aborter så sent i svangerskapet har til nå vært svært sjeldne i Massachusetts. Den siste offisielle statistikken viser at det ble registrert 49.450 aborter i delstaten i 2024. Av disse ble 99 utført i uke 24 eller senere – rundt 0,2 prosent.
For tilhengerne av lovendringen er sjeldenheten et argument mot forestillingen om at Massachusetts vil få et stort antall aborter svært sent i svangerskapet.
Rasmussen mener derimot at tallet like gjerne reiser det motsatte spørsmålet.
Alle de 99 abortene ble utført mens de fire gamle medisinske vilkårene fortsatt gjaldt. Statistikken sier derfor ingenting om hvor mange slike aborter som vil utføres når de nye reglene trer i kraft.
– Ta brodden av det med én gang: Alle disse 99 skjedde under den gamle loven, da ett av de fire medisinske vilkårene fortsatt måtte være oppfylt. Tallet sier ingenting om hva som skjer nå som alle vilkår er borte.
Han mener dessuten at dersom praktisk talt alle aborter etter uke 24 faktisk skyldes alvorlige medisinske situasjoner, blir det desto vanskeligere å forstå hvorfor lovgiverne anså det som nødvendig å fjerne kriteriene.
– Var sene aborter så sjeldne og tragiske som det hevdes, ville de gamle kriteriene aldri vært noe hinder. De fjernet dem likevel. Spør hvorfor.
Les også: Aborttallene i England og Wales når historisk topp: – nesten tre av ti svangerskap avsluttes
Norge holder fast ved levedyktighet
Rasmussen trekker også frem Norge som kontrast. Den norske abortloven ble liberalisert 1. juni 2025. Grensen for selvbestemt abort ble flyttet fra utgangen av uke 12 til utgangen av uke 18. Etter uke 18 kreves tillatelse fra en abortnemnd.
Men lovendringen fjernet ikke den øvre grensen knyttet til fosterets levedyktighet.
Etter utgangen av uke 22 skal abort som hovedregel ikke være tillatt. Bakgrunnen er at fosteret da normalt har kommet så langt i utviklingen at det kan overleve dersom det blir forløst.
Etter uke 22 kan abortnemndene bare tillate abort dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen. Det finnes i tillegg et nødunntak ved akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse.
– Selv Norge, som nettopp har liberalisert sin egen abortlov, holder fast ved levedyktighet. Vårt eget lovarbeid slår fast at barnet på dette stadiet normalt kan overleve utenfor mors liv, sier Rasmussen.
– Massachusetts så på nøyaktig den samme grensen og fjernet den.
For ham er dette avgjørende. Et samfunn kan ha liberal abortlovgivning, argumenterer han, uten dermed å avstå fra å trekke en siste grense når fosteret er i stand til å overleve utenfor livmoren.
– Når selv liberale ordninger opprettholder en levedyktighetsgrense, forteller det oss noe at man kaster den: Målet var ikke medfølelse. Målet var å fjerne det ufødte barnets rettslige vern fullstendig.
Les også: SV åpner for abort uten tidsgrense
Norge kan stå for tur
Rasmussen mener heller ikke debatten kan avskrives som et særamerikansk fenomen.
Også i Norge har deler av venstresiden tatt til orde for en politikk uten lovfestet tidsgrense. SV bekreftet i 2025 at partiet støtter å fjerne lovbestemte grenser for abort basert på svangerskapsuke. Dette omtalte iNyheter samme år.
Rasmussen mener Massachusetts derfor bør studeres også fra Norge.
– Dette er heller ikke et fjernt amerikansk særsyn. Deler av norsk venstreside har allerede åpnet for abort uten tidsgrense. Massachusetts har nå levert en ferdig modell.
Han mener et samfunn som åpner for abort, samtidig må være villig til å svare på hvor grensen går – og hvorfor.
For Massachusetts var det tidligere lovfestede svaret etter uke 24 knyttet til kvinnens liv og helse og svært alvorlige fosterdiagnoser. Når de nye bestemmelsene trer i kraft 8. november, er disse konkrete kriteriene borte.
Rasmussen mener det er nettopp fraværet av et nytt lovfestet ytterpunkt som gjør endringen så alvorlig.
– En rettsorden kan være liberal og likevel trekke en grense der barnet kan overleve utenfor moren. Norge gjør det, selv etter liberaliseringen i 2025. Massachusetts kunne presisert unntakene for de virkelig tragiske tilfellene. I stedet fjernet de både vilkårene og kontrollen, og kalte tomrommet tillit.
Så trekker han konklusjonen:
– Dette er ikke en presisering. Det er en beslutning om at det ufødte barnet, uansett alder og tilstand, ikke lenger har noe rettslig vern overhodet.
– En stat som ikke kan peke på ett eneste øyeblikk før fødselen der et menneske er beskyttet, har ikke utvidet noens frihet. Den har besluttet at den enes vilje, pluss en underskrift, er nok til å utslukke den andres liv, avslutter Rasmussen.