Den prisbelønte forfatteren Roy Jacobsen er død, 70 år gammel, etter komplikasjoner i kjølvannet av en større hjerteoperasjon tidligere i høst.
Det melder Cappelen Damm i en pressemelding.
Jacobsen gjennomgikk tre omfattende operasjoner i 2025 – den siste i september – og fikk deretter alvorlig lungesvikt som han kjempet mot i flere uker.
Han etterlater seg kona Anneliese Pitz, to barn og sju barnebarn. Familien retter i pressemeldingen en stor takk til Rikshospitalet for innsatsen og omsorgen gjennom hele sykdomsperioden.
En forfatter med nasjonalt gjennomslag
Roy Jacobsen regnes som en av de mest markante norske forfatterne i nyere tid. Han debuterte i 1982 med Fangeliv – en samling noveller som ble belønnet med Tarjei Vesaas’ debutantpris. Gjennombruddet kom med Seierherrene i 1991, en generasjonsroman som raskt ble folkelesning og som befestet Jacobsens posisjon i norsk litteratur.
Siden den gang har han skrevet over 25 bøker, oversatt til mer enn 40 språk. Hans forfatterskap spenner fra urbane miljøskildringer til skarpe psykologiske romaner og historiske fortellinger fra kysten og nordområdene.
Mest kjent de siste årene er Jacobsen for Barrøy-serien – romanene De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) og Bare en mor (2020). Gjennom fortellingen om familien Barrøy på Helgelandskysten tegnet han et detaljert og varmt portrett av livsvilkårene i kyst-Norge.
Romanene ble både folkekjære og internasjonalt anerkjent. De usynlige ble shortlistet til The Man Booker International Prize i 2017 – som første norske forfatter noen sinne. Financial Times beskrev boken som «blunt and brilliant».
Et liv i litteraturen
Jacobsen ble i 2023 tildelt St. Olavs Orden for sitt «enestående forfatterskap». Han mottok også Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Gyldendalprisen, Riksmålsprisen og flere andre utmerkelser.
John Erik Riley, redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, omtaler ham som «en historieforteller av de sjeldne, en utsøkt stilist og en venn av forlaget».
– For oss i forlaget var Roy en samtalepartner og en god venn, en som likte uenighet og en god diskusjon, sier Riley.
Gjennom hele forfatterskapet søkte Jacobsen å gi stemme til de usette – mennesker i utkanten av historien. Han skrev også romaner som Vidunderbarn (2009), Mannen som elsket Sibir (2019, sammen med Anneliese Pitz) og De uverdige (2022), en fortelling fra Oslo under den tyske okkupasjonen.
Som Jonas Bals skrev i Klassekampen på Jacobsens 70-årsdag: «Jacobsen gjør oss klokere både på vår egen historie og vår egen rolle i verden i dag.»
Roy Jacobsen etterlater seg et forfatterskap som har formet en generasjon lesere – og en litterær arv som vil stå sterkt i norsk historie.