Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
NRK fortsetter sin føljetong om Donald Trump. Det nyeste kapittelet kom i NRK P2s Ekko torsdag der programledelsen, i stedet for de apokalyptiske undergangsvisjonene om et fortapt USA-demokrati og et kommende Trump-despoti, ville avsløre hemmeligheten bak Trumps seier i presidentvalget sist høst.
Til denne avsløringen hadde Ekko sikret seg en ekspert på ledelse fra Arbeidsforskningsinstituttet, Hans Christoffer Aargaard Terjesen, som også er spesielt interessert i Trump. Han kunne vise til at både moderne og gammel ledelsesforskning forklarer hvorfor Trump innkasserte valgseieren i det mest oppsiktsvekkende, politiske ”comeback” i amerikansk historie.
Det stod et svært apparat bak seieren til Trump, ifølge Aargaard Terjesen. Dette apparatet benyttet gamle innsikter fra ledelsesforskning for 2.500 år siden (sic!) kombinert med moderne ledelsesforskning og mediemanipulasjoner for å få skape et bilde av Trump som en gudegitt konge.
Sentralt i dette apparatet, har vært tv-produsenten Mark Burnett som for ca. 20 år siden plukket opp Trump og satte ham på som programleder i den populære ”reality-serien” i USA, The Apprentice. Da hadde Trump, ifølge Aargaard Terjesen, flere konkurser bak seg, og i New York var han kjent som en korrupt og halvkriminell forretningsmann.
Med sin egosentriske væremåte ble Trump en suksess som programleder. For å gjøre fjernsynsprogrammet enda mer populært, bygde Burnett opp et bilde av Trump som en vellykket forretningsmann. Det gjorde han ved blant annet ved å vise fram rikdommen, eiendommene og flyet hans.
Han skapte et bilde der Trump framsto med som leder fordi han har egenskaper andre ikke har, og spesielle egenskaper må man ha om man skal bli leder, noe som er i samsvar med kunnskaper som har vært framherskende i ledelsesforskningen i 2.500 år (sic!). Burnett formet et bilde av Trump som er fjernt fra den korrupte småkjeltringen han egentlig var, og der han framstod som en gudbenådet og vellykket forretningsmann, et selvbilde som Trump tok opp og trodde på.
Beretningen om Trump er hvordan man skaper en ”konge”. Det var grunnlag for den første valgkampen i 2016, mener ledelsesforsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen.
Men det geniale trekket til apparatet bak Trump var, igjen ifølge Terjesen, at de ved hjelp av moderne ledelsesteori fant ut hva som kjennetegner hans potensielle velgere. ”Apparatet” fikk, gjennom bruk av medier, velgere til å identifisere seg med Trump, selv om de er svært så forskjellig fram den rike og gudegitte Trump.
Det ble altså skapt et bilde av Trump som et ideal for folk som er ulik ham selv. For velgere med latinsk bakgrunn ble han en prototype, og det gjorde at han fikk uventet velgeroppslutning fra denne folkegruppen.
Aargaard Terjesen har også forklaringen på hvorfor bajasen Trump fikk så stor oppslutning hos konservative, evangelisk kristne i USA, som man vanligvis ikke skulle tro ville stemme på ham. Trump er for det første avholdsmann og for det andre en mann som viser omsorg for familien sin, og det er holdninger som går rett hjem hos disse velgere.
Dessuten greide ”Apparatet” å fremstille Trump som en folkets mann. Det gjorde de ved å få ham til å sette av en dag da han luke-leverte hamburgere til sultne bilister, mens Kamala Harris fortalte velgerne at hun som ung hadde jobbet i en hamburgerbar, uten at hun klarte å bevise det. 1-0 til Trump!
I pausene til den svært talegeskjeftige Terjesen fikk programleder Jan Erlend Leine spilt av noen lydkutt fra en video som skulle illustrere mediekampanjen som ”Apparatet” satte i gang. I lydkuttet høres en sonor bassrøst som annonserer at med en president fra Demokratene, vil det gå ille med USA og med velgerne. Hvilke medier som formidlet denne videoen som lydkuttet var hentet fra, fikk Ekko-lytterne ikke vite noe om.
Og ikke en eneste gang kunne Aargaard Terjesen vise til kilder med belegg for den historien han fortalte. Men når det gjelder Trump, er kilder uten betydning. Det holder at Trump-ekspertene har god fantasi, som jo er en nødvendig betingelse for å være en god eventyrforteller. Og fantasi må man også ha for å kunne snakke om ledelsesforskning for 2.500 år siden.
Hvilke medier ”Apparatet” brukte for å nå fram til,velgerne, ble ikke nevnt med et ord i Ekko-programmet. Den amerikanske militærhistorikeren, Victor Davis Hanson, har sagt at Trump vant valget selv om han hadde 90 prosent av mediene mot seg. Hvis det er riktig, hvordan forklarer man at ”Apparatet” skaffet Trump det Aargaard Terjesen kaller et stort medieapparat og en enorm mediekampanje?
At Trumps apparat var bedre enn Demokratenes, er noe som de fleste kan si seg enig i. Og det er en prestasjon at ”Apparatet” greide å få fram et bilde av Trump som en gudbenådet størrelse når man tenker på det massivt negative bildet som hovedstrømsmediene i mange år har tegnet av Trump, som fascist, som despot, som en ny Hitler, en kvinneforakter og en galning styrt av sine egoistiske og selvdyrkende følelser.
Og med de Trump-nedsnakkende mediene, medier der folk ble tilbudt psykiatrisk hjelp da han vant valget, skulle man ikke tro at det var mulig for ham å gå av med seieren. En kongeaktig Trump var jo ikke noe som dominerte valgkampen og mediene i USA, eller mediene i Europa, så den gudbenådede Trump må nærmest ha vært en klandestint medie-fenomen, og det borget neppe for noen valgseier.
Foran valget i 2016 gikk Mark Burnett ut og fortalte at han ikke var støttespiller for Trump. Han var demokrat og sluttet opp om Barak Obama, fortalte han i flere medier. Om Burnett i fjor hadde forandret mening og stilte seg til rådighet for Trump, som sentral del av ”Apparatet”, kan tenkes, men det er da noe som har gått undertegnede hus forbi.
De som har ”spilt Trump god”, ifølge Aargaard Terjesen, får også en klekkelig belønning. Det er nok derfor Trump har utnevnt Burnett som sin spesialutsending til Storbritannia. Burnett er for øvrig brite, og tidligere fallskjermsoldat i det britiske forsvaret, med kamperfaring.
Siste kapittel i NRKs Trump-føljetong er langt ifra publisert. Med det som Aargaard Terjesen kaller en av de mørke folkeforførerne ved roret i USA, så er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltet.
Og som det hette i Flåklypa Radio i sin tid i soga om Guringuten og Hjalte, broren hans, på vei til Samvirkelaget for å kjøpe sukker for å sette sats og koke brennevin: Fylg med i neste kapittel, for no vert det spanande!