Utviklingsminister Åsmund Aukrust varsler en omfattende reform av norsk bistand. Med færre prosjekter, færre samarbeidspartnere og mindre byråkrati vil han gjøre bistanden mer effektiv i en tid der behovene øker og giverland kutter kraftig.

Aukrust beskriver situasjonen i internasjonal bistand som en krise. Store giverland som USA, Tyskland og Storbritannia har redusert sine bidrag, samtidig som konflikter, fattigdom og humanitære behov vokser.

– Vi kan ikke lenger late som om alt er som før. Behovene er større enn noen gang, men systemet er ikke tilpasset den virkeligheten vi står i, sier utviklingsministeren til VG.

Fragmentert sektor

Han mener norsk bistandspolitikk har vært preget av fornektelse, og bruker et dramatisk bilde for å forklare alvoret.

– Det er som om vi har krasjet i isfjellet, mens orkesteret fortsetter å spille, sier Aukrust.

Ifølge statsråden er bistandssektoren blitt for fragmentert, med for mange aktører som gjør det samme. Det fører til høye administrative kostnader og mindre effekt for pengene. Han peker blant annet på land der titalls FN-organisasjoner og hundrevis av frivillige organisasjoner opererer side om side.

Varsler tøffe prioriteringer

Regjeringen har satt av 56,6 milliarder kroner til bistand i 2026, tilsvarende én prosent av brutto nasjonalinntekt. Aukrust understreker at reformen ikke handler om å kutte i nivået, men om å bruke midlene bedre.

– Vi må snu hver stein og stille de mest kritiske spørsmålene til oss selv for å sikre at bistandspengene faktisk hjelper dem de er ment for, sier han.

Det neste året vil utviklingsministeren reise rundt i Norge for å møte både støttespillere og kritikere før regjeringen legger frem en egen stortingsmelding om bistand. Han varsler at tøffe prioriteringer vil skape reaksjoner, men mener alternativet er langt verre: å fortsette som før i et system som ikke lenger fungerer.