I 2025 ble det registrert et rekordnivå for antall husstander på midlertidig botilbud av kommunen. Etter flere år med stabilt eller fallende nivå, har utviklingen snudd kraftig under Ap-regjeringen – med en økning på nær 67 prosent siden 2021.

Hele 7.357 husstander har stått uten et sted å bo i løpet av året og har derfor fått akutt hjelp fra kommunen, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert mandag.

Utviklingen markerer et tydelig brudd i tidsserien og en kraftig oppgang i løpet av få år, samtidig som antallet barnefamilier i midlertidig botilbud har økt til nær en dobling siden 2021.

Støre overtok etter nedgang – nå er nivået rekordhøyt

Kommunene har plikt til å bistå med midlertidige botilbud når borgere står uten et sted å oppholde seg. Dette gjelder ordninger som hotell, hospits eller andre akutte tilbud som kommunen er forpliktet til å stille med på kort varsel.

I 2025 måtte hele 7.357 husstander få midlertidig botilbud av kommunen – det høyeste nivået som er registrert. Ser man på utviklingen over tid, blir tallene desto mer oppsiktsvekkende.

I 2015 var det 4.976 husstander i midlertidig botilbud. I årene etter var nivåene omtrent flate eller lavere frem til 2021, da de falt til 4.415. Det innebærer at nivået ved inngangen til dagens regjeringsperiode var lavere enn det hadde vært seks år tidligere.

Deretter snur utviklingen.

Allerede det første året etter regjeringsskiftet økte antallet med over 1.300 husstander. Veksten fortsatte jevnt hvert år frem til dagens rekordnivå.

På bare fire år under Arbeiderparti-regjeringen har antallet økt til 7.357 – en økning på 2.942 husstander. Det innebærer en vekst på hele 67 prosent siden 2021.

Les også: Boligprisene har økt nær dobbelt så mye som inflasjonen

Ikke bare flere – men også tyngre saker

Veksten blir ikke mindre tydelig når man justerer for folketall. Tvert imot har nivået økt markant målt opp mot befolkningsutvikling.

I 2021 tilsvarte nivået rundt 0,8 husstander i midlertidig botilbud per 1.000 innbyggere. I 2025 har dette økt til rundt 1,3 per 1.000.

Samtidig peker flere av underkategoriene i samme retning. Både det totale volumet og de mest belastede kategoriene øker parallelt.

Antallet husstander som oppholder seg i midlertidig botilbud i mer enn tre måneder har samtidig økt kraftig, fra 82 i 2021 til 569 i 2025. Det tilsvarer nær en syvdobling på fire år.

Flere blir værende lenger i det som egentlig er ment som en kortvarig nødløsning.

Samtidig er antallet barnefamilier økt fra 341 til 666. Det innebærer at antallet barnefamilier i praksis er nær doblet i løpet av få år.

Et økende antall barn vokser dermed opp uten en stabil bosituasjon og må i stedet forholde seg til midlertidige løsninger i det som ofte er ment som kortvarige nødløsninger. Når veksten er så sterk i en særlig sårbar gruppe, understreker det alvoret i utviklingen.

Les også: Uføre-eksplosjon i enkelte innvandrergrupper – se hele listen

Storbyene driver oppgangen

Utviklingen er særlig synlig i de største byene, som også står for en betydelig del av den samlede økningen.

Oslo har hatt den klart største økningen i absolutte tall. Antallet husstander i midlertidig botilbud har økt kraftig, fra 1.118 i 2021 til hele 2.212 i 2025. Også Bergen har hatt en tilsvarende utvikling, fra 345 til 689, mens Trondheim har økt fra 229 til 418 og Kristiansand fra 126 til 223.

For flere av Norges største byer innebærer dette i praksis en dobling på fire år.

Utviklingen er imidlertid ikke begrenset til storbyene. Flere mindre og mellomstore kommuner har hatt svært kraftig vekst siden 2021.

Blant annet har Arendal økt fra 30 til 58 husstander, Karmøy fra 10 til 38, Alver og Rana begge fra 10 til 32, og Sortland fra 7 til 28.

Selv om de absolutte tallene er lavere, er veksten i flere av disse kommunene langt høyere enn i storbyene.

Dagens nivå av midlertidige bostedsløse peker dermed mot en problemstilling som ikke bare handler om volum i de største byene, men om et mer generelt press på boligmarkedet og de kommunale ordningene – også relativt til befolkningen.

Les også: «Stoltenberg-trikset»: Med politisk spinn gikk AP fra 17-tallet til valgfavoritt

En tydelig utvikling

Samlet sett tegner tallene et tydelig bilde. Etter flere år med stabilt eller fallende nivå frem til 2021, har antallet husstander som må be kommunen om akutt bolig økt kraftig hvert eneste år siden Arbeiderpartiet inntok regjeringskontorene.

Støre-regjeringen tok over etter nedgang. Den sitter nå med rekord.

Utviklingen viser ikke bare flere som må be kommunen om hjelp til bolig. Den viser også at flere blir værende i midlertidige løsninger, og at flere barnefamilier rammes.

Det er ikke snakk om én enkelt topp, men en vedvarende, årlig oppgang – og den har kommet raskt.