Det var mandag 15. juni at Tor Oskar Jørgensen og hans venn John Thoresen tok bussen fra Smidsrød helsesenter til Tønsberg.
Ifølge Jørgensen (79) gikk turen inn til byen helt uten problemer. Han kjørte sin elektriske transportstol rett inn på den plassen i bussen som er tilrettelagt for rullestoler og barnevogner.
Men da de skulle hjem igjen, ble opplevelsen en helt annen.
– Så turen med buss til Tønsberg gikk uten problemer. Men da vi skulle tilbake med den samme bussen, fikk vi problemer med sjåførene, skriver Jørgensen i et Facebook-innlegg.
Han hevder at den første sjåføren nektet å ta ham med.
– På dårlig norsk ble vi skjelt ut, skriver han.
Jørgensen forteller at han ba om navnet på sjåføren, men at sjåføren nektet å opplyse dette. Han og vennen forklarte at de hadde tatt samme busslinje til Tønsberg med den samme rullestolen, men det hjalp ikke, ifølge Jørgensen.
Han skriver at situasjonen ble så ubehagelig at en annen passasjer som ventet på en annen buss, gikk inn i bussen og kommenterte sjåførens opptreden.
Likevel ble ikke Jørgensen med.
– Så bare kjørte bussen – uten oss, skriver han.
Ny konflikt på neste buss
Jørgensen og vennen ventet deretter på neste buss, som skulle komme rundt 20 minutter senere.
Denne gangen ønsket de, ifølge Jørgensen, å unngå en ny diskusjon med sjåføren. Derfor kjørte han transportstolen direkte inn i området som var avsatt til rullestol og barnevogn. Det var ingen andre rullestoler eller barnevogner der.
På et senere stoppested oppsto det ifølge Jørgensen en ny konflikt. To passasjerer ville forbi ham, og han oppfattet at de krevde at han skulle flytte seg. Disse hadde ifølge Jørgensen «kulturelt hodeplagg».
Jørgensen skriver at han viste til at det var ledige seter foran ham, der passasjerene allerede sto, og at han selv befant seg på den plassen som var beregnet for rullestol.
Da kom bussjåføren bak i bussen, ifølge Jørgensen.
– Den kvinnelige bussjåføren kom bak og begynte på meget dårlig norsk å skjelle meg ut og forlangte at jeg flyttet meg – eller forlot bussen, skriver han.
Jørgensen forteller at han da viste til at han mangler et bein, at han hadde betalt billett, og at han sto på den plassen i bussen som er avsatt til slike stoler.
Ifølge Jørgensen reagerte flere norske passasjerer på behandlingen han fikk.
Han skriver at det nesten ble «opprør» blant passasjerene, som ba sjåføren la ham være i fred og heller kjøre bussen videre.
Til slutt fikk Jørgensen bli med videre.
Mener saken handler om språk og servicekultur
I sitt innlegg beskriver Jørgensen begge sjåførene som personer som snakket dårlig norsk.
– Når dette ikke er et individuelt eksempel, men et system ved at to påfølgende sjåfører med dårlig norsk på den samme busslinjen bryter den forventede serviceholdning overfor funksjonshemmede som nordmenn forventer, så har jeg ringt VKT som er ansvarlig for denne bussruten og klaget på disse episodene, skriver Jørgensen.
I kommentarfeltet til innlegget skal flere, ifølge Jørgensen, ha fortalt om lignende erfaringer fra kollektivtransporten.
Det er i skrivende stundt over 300 kommentarer på innlegget.
Jørgensen mener det er et tilbakevendende problem at sjåfører ikke kommuniserer godt nok med passasjerene, og at dette særlig rammer dem som er avhengige av hjelp, tilrettelegging og tydelige beskjeder.
iNyheter stilte spørsmål til VKT
iNyheter kontaktet Vestfold kollektivtrafikk, VKT, og spurte om de hadde undersøkt saken og lokalisert de aktuelle bussjåførene.
iNyheter spurte også hvordan opplæringen av sjåførene skjer når det gjelder kundebehandling, og hvilket fokus som legges på passasjerer med særlige behov, som rullestolbrukere.
I tillegg stilte iNyheter spørsmål om hvilke språkkrav VKT stiller til sjåfører, og hva omfanget er av klager på sjåførers oppførsel.
I sitt svar skriver VKT at de er kjent med hendelsen og beklager opplevelsene som er beskrevet.
– Sjåførene er ansatt hos våre operatører, som har det operative ansvaret for både opplæring, oppfølging og daglig personalansvar. Saken ble tatt videre samme dag, og vi følger den opp tett med operatør for å få kartlagt hendelsesforløpet og sikre at eventuelle avvik håndteres i tråd med våre retningslinjer, skriver Trond Myhre, seksjonsleder for mobilitet i VKT.
VKT skriver videre at kollektivtransporten skal være et trygt og tilgjengelig tilbud for alle reisende.
– Dette omfatter et tydelig ansvar for å ivareta universell utforming og hensyn til passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Opplæring i kundeservice og håndtering av ulike situasjoner inngår i operatørenes ansvar og rutiner, skriver Myhre.
Viser til vekt og plass i bussene
Samtidig viser VKT til at det finnes fysiske og tekniske rammer for universell utforming om bord i bussene.
Det gjelder blant annet plass og vektkapasitet i rullestolområder ved bruk av rampe eller heis.
– Noen større elektriske rullestoler/permobiler kan dessverre overstige disse rammene. Dette handler om sikkerhet for både den reisende og øvrige passasjerer, samt forsvarlig drift, skriver VKT.
Selskapet skriver samtidig at sjåførene skal gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle og bidra til å finne best mulige løsninger innenfor rammene som gjelder.
For Jørgensen er dette ikke et tilstrekkelig svar. Han viser til at han kom seg med bussen til Tønsberg uten problemer, med den samme transportstolen.
Slik han ser det, handler saken først og fremst om sjåførenes opptreden, ikke om stolen.
VKT: Språk er en del av kompetansekravene
På spørsmål om språkkrav svarer VKT at språk- og kommunikasjonsferdigheter er en del av kompetansekravene til sjåførene på deres kontrakter.
– God kommunikasjon med passasjerer er en sentral del av sjåføryrket, og det forventes at sjåfører kan formidle informasjon og håndtere ulike situasjoner på en respektfull og profesjonell måte, skriver Myhre.
Samtidig skriver VKT at bussbransjen er en viktig inkluderingsarena.
– Bussbransjen er samtidig en viktig inkluderingsarena, der rekruttering og opplæring gir flere mulighet til å delta i arbeidslivet og være en del av et viktig samfunnsoppdrag. Dette bidrar til mangfold i bransjen, skriver VKT.
VKT skriver også at det er viktig å ha forståelse for at språkferdigheter utvikles over tid gjennom arbeidserfaring og daglig praksis.
– Opplæring og språkutvikling er derfor en integrert del av operatørenes ansvar og det helhetlige arbeidet med kvalitet i tjenesten, skriver Myhre.
– Bare vakre ord i en festtale
iNyheter ba Jørgensen kommentere svaret fra VKT.
Han sier han ikke har hørt noe direkte fra selskapet.
– Svaret var jo bare en sammensausising av vakre ord i en festtale, skriver Jørgensen i en e-post til iNyheter.
Han mener VKT ikke svarer på det konkrete han tok opp.
– De sier ingenting om de konkrete forhold som de ble presentert. De sier faktisk ingenting om det problem med to sjåfører med så dårlig norsk at de ikke kunne formidle retningslinjene til VKT, skriver han.
Jørgensen reagerer også på at VKT ikke opplyser hva som er gjort overfor de to aktuelle sjåførene.
– De har heller ikke sagt noe om hvordan de har korrigert de to sjåførers atferd slik at andre funksjonshemmede slipper å møte de samme fordommer, skriver han.
Han mener reaksjonene han har fått etter Facebook-innlegget, viser at saken berører flere enn ham selv.
– Leser du på min Facebookgruppe, så er dette tydeligvis et til stadighet tilbakevendende problem ved både VKT og andre busselskap. Mange har opplevd liknende episoder, skriver Jørgensen.
Han har liten tro på at saken faktisk er fulgt opp overfor sjåførene.
– Jeg tror ikke de to sjåførene er konfrontert – og korrigert – av ledelsen. Så dette vil skje igjen, skriver Tor Oskar Jørgensen.
Til orientering: Tor Oskar Jørgensen er aksjonær i iNyheter.