Den aller første melkemaskinen kom til Norge alllerede i 1908. Men det var først etter andre verdenskrig at de ble aktuelle for det store flertall av bønder.

Melkning var tradisjonelt «kvinnfolkarbeid». Så nå var det ikke bruk for dem lenger i samme grad som før.

– Å melke kyr var tradisjonelt kvinnenes arbeid på bygda i Norge og andre land, forteller NHH-professor Kjell G. Salvanes til forskning.no.

I løpet av 1950-årene økte antallet melkemaskiner fra bare noen få tusen til rundt 40.000. Andelen kvinner som jobbet i norsk landbruk falt med 80 prosent i samme tiår.

– På gårdene var det sterke normer knyttet til hva kvinnene skulle gjøre og hva mennene skulle gjøre, sier Salvanes.

Mange av kvinnene som dro inn til byer og tettsteder tok utdannelse.

På bygda ble det mannsoverskudd.

Det har fortsatt til våre dager.