På Arendalsuka i august var det tydelig at kjernekraft ikke lenger er like kontroversielt som for bare få år siden. Jonny Hesthammer og Sunniva Rose fra Norsk Kjernekraft opplevde fulle debatter, ros fra politikere og et voksende engasjement fra publikum. Men selv om tonen har myknet, er ikke alle like begeistret.

– Vi merker at det er et skifte. Det er mer aksept både politisk og industrielt for kjernekraft. Samtidig er det fortsatt mange i vannkraftmiljøet som synes dette er vanskelig, sier Hesthammer i en podkast hos NESS.

Han viser til hvordan vannkraftaktørene har hatt fordeler av å kombinere produksjon med vindkraft. Når vinden blåser kan de stenge slusene, for så å åpne når prisene er høye.

– Jeg har en viss sympati for vannkraften, men bildet er i ferd med å endre seg, sier Hesthammer.

Sunniva Rose mener at Norsk Kjernekraft har hatt en fordel ved å komme inn på et tidspunkt da vindkraften allerede hadde stoppet opp.

– Det var viktig å få frem at vi ikke «ødelegger» for vindkraft. Utbyggingen stanset i 2019, tre år før vi ble etablert. Det vi tilbyr er et tillegg, et alternativ som mange faktisk har savnet, sier hun.

Begge understreker at kjernekraft må inn i en større sammenheng – ikke som en konkurrent til andre løsninger, men som en del av en bred miks.

– Jeg pleier å si til kolleger at vi må gå høyt, ikke lavt. Vi må unngå polarisering. Derfor har jeg tro på at vi kan samarbeide bedre med fornybarbransjen, sier Rose.

Hesthammer fulgte opp med at han nylig skrev en kronikk med overskriften «Vi må begrave stridsøksene i norsk energidebatt».

– Fornybart alene er rett og slett ikke nok. Tallene er krystallklare, både hos NVE og i analyser fra Boston Consulting Group. Skal vi dekke et framtidig behov på 150 terawattimer, må vi ha kjernekraft i miksen.

Han peker på at kjernekraft scorer høyt på tre områder som nå står sentralt i politikken: totalkostnader, bærekraft og forsyningssikkerhet.

– Det er vanskelig å finne andre energikilder som leverer på alle tre. Og med den geopolitiske uroen vi ser, er forsyningssikkerhet blitt viktigere enn noen gang.

Men energidebatten handler ikke bare om produksjon. Fremveksten av kunstig intelligens og nye datasentre var også tema på Arendalsuka. Der ser Hesthammer store muligheter for kjernekraft.

– Vi har kjølig klima og lang kystlinje. Tenk om vi kan gjøre som Microsoft, Google og Meta, og knytte datasentre direkte til små modulære reaktorer. Norge har en fantastisk mulighet her, sa han.

For Rose handler det likevel om å holde fast ved at energien er grunnlaget for alt. – Fossilfri kraft er ikke noe vi får på plass neste år. Dette er en kjempeutfordring. Men det betyr at vi må være mer konstruktive i debatten. Jeg håper vi kan klare å samarbeide bedre fremover, sa hun.

Hesthammer mener nettopp det er nøkkelen.

– Vi må slutte å grave oss ned i skyttergravene. Fornybart og kjernekraft må ikke være motpoler. Vi må innse at vi trenger begge deler – hvis vi vil sikre industri, velstand og arbeidsplasser i Norge.