Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Hvem skulle trodd at mindre globalt skydekke medfører høyere global temperatur? Ikke FNs klimapanel IPCC ihvertfall.

Det virker som at det er et mysterium for mange som støtter IPCC at global temperatur ikke følger deres klimamodeller og utviklingen i utslipp av den livsviktige plantenæringen CO₂. 

En av disse som er overrasket er dr. Gavin Schmidt, leder for NASA GISS i New York, en avdeling av NASA som har drevet med klimaforskning.  En artikkel av dr. Schmidt ble publisert i tidsskriftet Nature i 2024 «Climate models can’t explain 2023’s huge heat anomaly — we could be in uncharted territory», og skriver bl.a.: «Taking into account all known factors, the planet warmed 0.2 °C more last year than climate scientists expected. More and better data are urgently needed.» Han ber i realiteten bare om mer penger for å forske mer ettersom klimaforskerne som er lojale til FNs klimapanel ikke har peiling.

IPCC har i alle fagrapporter kun forholdt seg til ”solkonstanten” utenfor jordens atmosfære, og ignorert sol som når jordoverflaten.  ”Solkonstanten” (TSI) utenfor atmosfæren er solstråling på ca. 1360-70 W/m².  IPCC mener skyer har positiv virkning på global temperatur, – at mer skyer gir mer oppvarming og motsatt:  ”The sign of the net radiative feedback due to all cloud types is less certain but likely positive.” (IPCC rapport AR6, WG1, s. 574).  

Dette stemmer bare om natten, men virkningen av mindre skyer og mer solskinn ned på jorden om dagen er mye sterkere, – noe vi har opplevd i over  de siste 40 år som IPCC og deres lakeier har kommet med alarmerende klimaspådommer, – som har feilet.

Det verdensledende tidsskriftet Science har publisert den realistiske artikkelen av Goessling et al. (2024) “Recent global temperature surge intensified by record-low planetary albedo” (betalingsmur).  Forskningen slår fast at mindre albedo er en viktig medvirkende årsak til de siste års høye globale temperatur.  Albedo er betegnelse på refleksjon av kortbølget solstråling (solskinn) fra skyer, partikler i luften og jordoverflaten med is og snø, ca. 30 % av TSI.  Fra sammendraget av artikkelen (oversatt):

«I 2023 steg den globale gjennomsnittstemperaturen til nesten 1,5K (Kelvin = Celsius) over førindustrielt nivå, og overgikk den forrige rekorden med omtrent 0,17 K (0,17 grader Celsius). Tidligere beste anslag for kjente drivere inkludert menneskeskapt oppvarming og El Niño-utbruddet kommer til kort med omtrent 0,2 K for å forklare temperaturøkningen. Ved å bruke satellitt- og reanalysedata identifiserer vi en rekordlav planetarisk albedo som den primære faktoren som bygger bro over dette gapet. Nedgangen skyldes tilsynelatende i stor grad et redusert lavskydekke i de nordlige mellombreddegrader og tropene, i fortsettelse av en flerårig trend.» 

I rapporten vises det at skydekke har gått ned samtidig som global temperatur har gått opp i årene 2000 – 2023, og altså en fortsettelse av tidligere trend. Dette er noe klimarealister har visst i lenge, men det nye nå er at dette kan bli allment akseptert.

Forskeren prof. Antero Ollila, Finland, som også er medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, har publisert en artikkel med tittel ” The 2023 Record Temperatures i tidsskriftet Science of Climate Change i 2024. Han har brukt data fra NASA CERES satellittovervåking (Clouds and the Earth’s Radiant Energy System) som måler skydekke og elektromagnetisk stråling med forskjellig bølgelengde inn og ut fra jorden. Solen gir kortbølget stråling (SW, short wave) inn til jorden, mens det ut fra jorden stråler langbølget (LW, long wave) varmestråling.

CERES data er fra 2001, men andre satellitter har data fra 1982 (CM SAF). Det viser seg at globalt skydekke har avtatt med ca. 3-4 %-poeng siden 1982, mens global temperatur har økt i den tiden. De avanserte klimamodellene (GCM, general circulation models) er ikke i stand til å modellere virkningen av skyer, så prof. Ollila har derfor brukt en enklere IPCC-modell og sin egenutviklede modell.

Resultatet til prof. Ollila stemmer meget godt med den virkelige utviklingen av global temperatur i motsetning til IPCC-modellene. Det viser seg at stråling inn til jorden som blir absorbert (ASR, absorbed solar radiation) er modifisert av reflekterende skydekke og partikler i luften (aerosoler).

Ollila er ikke alene om å påpeke dette. Andre er bl.a.  Michael O Jonas, 2022, I artikkelen Clouds independently appear to have as much or greater effect than man-made CO2 on radiative forcing (wjarr.com) og Nelson & Nelson i «Decoupling CO₂ from Climate Change».

IPCC har egentlig de samme data som disse andre forskerne har brukt, men har analysert dem på en irrasjonell måte.  Forskerne dr. Nikolov & dr. Zeller (N&Z) har påpekt dette i artikkelen ”Roles of Earth’s Albedo…” (Geomatics 2024 https://doi.org/10.3390/geomatics4030017).  IPCC har multiplisert endring i data (anomaly) for utgående reflektert solstråling med -1 (minus en), og dermed snudd trenden og ignorert resultatet.  N&Z viser at 100 % av all oppvarming siden år 2000 kan forklares med avtagende skydekke og endring i solstråling.  ”Drivhuseffekten” har ikke hatt noen målbar effekt. 

Figuren er fra analysen til N&Z og viser endringer (anomali) i både global temperatur (GSAT rød kurve) og absorbert solstråling til jordoverflaten (ASR).  Merk at ASR er fremskjøvet 5 måneder fordi ASR skjer først og GSAT endring er et resultat av det.

IPCC har påstått at menneskeskapte utslipp av CO₂ er årsaken til all økning i global temperatur siden før-industriell tid (1750), sammenfallende med slutten av Lille Istid på 1800-tallet. Imidlertid så kan avtagende skydekke allerede ha begynt omkring 1818 ifølge Diodato et al (2024) Downward Mediterranean Cloudiness Beyond Little Ice Age Background Variability. 

I tillegg til at IPCC har ignorert avtagende skydekke som årsak til øking i global temperatur, så påpeker forskerne Soon et al. (sammen med klimarealistene O. Humlum og J-E. Solheim) at det er mulig å forklare global oppvarming siden 1800-tallet med at solen er blitt noe sterkere (økt TSI), ref. Challenges in the Detection and Attribution of Northern Hemisphere Surface Temperature Trends Since 1850.

Årsaken til at det ikke er blitt fokusert på skyer tidligere er at det trengs observasjoner over lang tid for å se trender i klimavariasjon ( vanligvis over 30).  Årlige endringer som rapporteres i media som klimaendringer er villedning og egentlig bare værforandring, og vi vet at været endrer seg raskt og ofte.  I tillegg så er klimamodellene som IPCC baserer seg på (GCM) ikke i stand til å modellere skyvariasjoner.

NASA GISS er en viktig premissgiver til IPCC, og nå er det på tide å forkaste det IPCC har kommet med hittil om mulige fremtidige katastrofale klimaendringer ettersom lederen for NASA GISS, dr. Gavin Schmidt, innrømmer at de ikke har peiling.

Tiden er inne for å avslutte alle tiltak mot «fossil» energi fordi utslipp av plantenæringen CO₂ har ingen målbar effekt på verken global temperatur eller klima. Målbare klimaendringer er naturlige, og det eneste vi kan gjøre er å tilpasse oss med bl.a. bedre infrastruktur mot uvanlig vær, noe tidligere president Obamas vitenskapsrådgiver professor Koonin anbefaler i boken ”Unsettled” (”Usikker vitenskap” på norsk.