Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Norsk media har sviktet sitt oppdrag. De som skulle vært folkets vakthunder, har blitt venstresidens lydige håndlangere, dressert til å bjeffe på alle som våger å utfordre deres politiske narrativ.

Redaktørstyrte medier er ikke lenger en kilde til sannhet – de er en fabrikk for løgn, manipulasjon og splittelse. De setter nordmenn opp mot hverandre, undertrykker fakta, og kveler ytringsfriheten med en giftig blanding av aktivisme og sosial utfrysning.

Dette er ikke bare et svik mot journalistikkens idealer – det er en direkte trussel mot demokratiet og samholdet i Norge. Og nå, med troll i kommentarfeltene som sprer hat og trusler, ikke minst drapstrusler har debatten blitt en slagmark der saklig diskusjon er erstattet av personangrep og frykt.  

Løgnens maskineri

Historien har lært oss en lekse: Stol aldri blindt på dem som hevder å sitte på sannheten. Likevel ser vi dag etter dag hvordan redaktørstyrt media spinner narrativer som passer deres venstreorienterte agenda. Pressekonferanser vinkles til det ugjenkjennelige. Ta Donald Trump som eksempel: I ti år har mediene servert løgner om ham, cherry-picket positive tiltak for å grave frem noe de kan vri til skandale. En pressekonferanse om økonomisk vekst eller jobbskaping? Glem det. I stedet får vi overskrifter som demoniserer og fordreier, slik at du lurer på om du så det samme som journalisten. Dette er ikke journalistikk – det er propaganda.  

Nærmere hjemme er innvandringsdebatten et skrekkeksempel. Allerede for år siden advarte politiet om økende kriminalitet og utfordringer knyttet til innvandring. Hva skjedde? Politiet ble kneblet, statistikk ble gjemt, og mediene tiet om elefanten i rommet. Statistisk sentralbyrå (SSB) plukker/ henter kun tall som passer narrativet (det må jobbes hardt for at de skal hente det man virkelig trenger), mens kritiske spørsmål om kriminalitet, fengselsbefolkning eller fedre som fratas sine barn av mødres selvtekt, feies under teppet. Når en hendelse skjer, fjernes informasjon om gjerningspersonens bakgrunn. Hvorfor? Fordi sannheten ikke passer venstresidens verdensbilde. Dette er ikke tilfeldig – det er systematisk sensur.  

Ytringsfrihet under angrep – og trollenes terror  

Ytringsfrihet er ikke bare retten til å snakke – det er retten til å bli hørt uten å bli straffet. Men i dagens Norge er prisen for å mene noe annet enn venstresidens dogmer høy. Stemmer du FrP? Da er du ikke bare uenig – du er en «rasist», «nazist» eller «ekstremist». Disse merkelappene er ikke argumenter; de er våpen for å tie folk og fryse dem ut av debatten. Det minner om Maos lille røde bok: Har du ikke rett partibok, blir du kastet til ulvene. Dette er venstresidens presise personangrep i aksjon – en sosial guillotine som kutter hodet av alle som tør tenke selv. For eksempel har FrP-ledere som Sylvi Listhaug og Per Sandberg gjentatte ganger måttet forsvare seg mot slike beskyldninger, der politisk uenighet reduseres til moralsk fordervelse, og debatten erstattes av hets som «rasistbrev» eller nazist-stempling.  

Men det stopper ikke der. I kommentarfeltene på sosiale medier og under artikler har venstresidens troll gjort debatten til en arena for ren terror. Du ytrer en mening – saklig og balansert – og i stedet for svar på sak, strømmer angrepene inn. Noen går rett på profilen din og trykker latter-emoji på alt de finner: gamle feriebilder, familieøyeblikk, personlige historier. Det er en bevisst ydmykelse, en måte å redusere deg til en spøk på. Andre sender stygge meldinger som grenser til hat: «Du fortjener å dø», eller verre – direkte eller indirekte drapstrusler som «vi vet hvor du bor». Personangrepene ligger løst: «Nazist», «rasist», «hvit supremacist» – alt for å diskreditere deg uten å ta tak i poenget ditt.  

Dette er ikke tilfeldige utbrudd. Det er en strategi. Faste troll opererer som en hær, men skremmende nok kommer mye av hetsen fra folk med «greie jobber» – lærere, journalister, offentlige ansatte. Hvordan kan lærere, som skal oppdra neste generasjon til toleranse og debatt, senke seg til dette nivået? Det er urovekkende, for det viser at venstresidens kulturkrig har infiltrert institusjonene. Å diskutere sak? Det går ikke lenger. Det er person først, sak aldri. Som en bruker på Reddit beskrev det nylig: «Jeg prøver å diskutere sak, ikke person, men blir møtt med helt ekstrem frekkhet eller personangrep.» En annen på X (tidligere Twitter) delte: «Har opplevd personangrep fra venstresiden, for noen helt trivielle poenger.» Og det er ikke bare debatanter som rammes – politikere  rapporterer om drapstrusler rett i innboksen, trakassering av familier og anonyme brev med hat, der venstresidens retorikk ofte setter tonen for trollenes usaklige angrep.  

Verre blir det når trollene eskalerer til økonomisk sabotage: De kontakter arbeidsgivere for å få folk sparket. Ved å grave frem ytringer og spinne dem som “rasistiske” eller “uakseptable”, presser de sjefer til å fjerne avvikere. Dette er en koordinert kampanje for å ødelegge karrierer, der ytringsfrihet straffes med arbeidsledighet. Eksempler florerer på sosiale medier om anonyme klager til HR som fører til advarsler eller oppsigelser – ren ruinering av liv og forsørgelse.

Og toppen av kransekaken? Partiledere som Kirsti Bergstø i SV, som har en hel «Wall of Shame» på kontoret sitt – en vegg tapetsert med utklipp av «rikinger» som kritiserer den norske modellen. Dette er ikke politikk; det er ren shaming, som om hun er leder for en mobb, ikke et parti. Hennes retorikk i debatter er på nivå med hvilket som helst venstreradikalt troll: Spisse angrep, demonisering, null rom for nyanser. At en partileder driver med dette, sier alt om de syke tilstandene vi har fått i Norge etter hvert. Det normaliserer hetsen, og gjør at trollene føler seg støttet fra toppen – selv Elon Musk kalte det «crazy» da han så veggen med «gullkorn fra rikingene».  

Janteloven og kommunismens skygge

Bak alt dette lurer Janteloven, den usynlige fjernkontrollen som holder Norge i kne. Vi skal ikke løfte oss over flokken – nei da, da er du en trussel. Sjalusi er sterkere enn kjønnsdriften, som en gammel vise sier, og kanskje er det bra de ikke reproduserer seg og skaper flere av samme sort. En svensk næringsminister, Björn Rosengren, traff spikeren på hodet allerede i 2003: «Norge er den siste sovjetstat.» Han mente det nasjonalistiske, statssentrerte grepet – den evige kontrollen over økonomi, media og meninger. Han hadde et stort poeng: Vi er Europas siste bastion av ensretting, der avvikere straffes med sosial død.  

Husker du da Gro Harlem Brundtland sa det var «dumt» at venstresiden ikke lenger kunne styre informasjonen folk får? Det var et sjeldent ærlig øyeblikk fra eliten: «Vi er i ferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt.» For det er nettopp det redaktørstyrt media ønsker: kontroll. Når høyresiden nå vinner terreng, spesielt blant unge menn, får vi panikkartikler om «farlige» alternative kanaler. Hvorfor? Fordi folk finner informasjon selv – på plattformer som ikke lyver like åpenlyst som Dagbladet, VG, Finansavisen eller Bergens Tidende. Når mediene kaller noe «sannhet», kan du nesten ta det som en fasit at det er løgn, eller i beste fall en kraftig omskrevet versjon av virkeligheten.  

Splittelse som strategi

Redaktørstyrt media splitter folket med vilje. Ved å demonisere halvparten av befolkningen, skaper de et fiendebilde: «oss» mot «dem». De som stemmer «feil», tenker «feil» eller stiller spørsmål, blir stemplet som trusselen. Dette er ikke bare dårlig journalistikk – det er en oppskrift på konflikt. Når fakta undertrykkes, når debatten knebles av troll og trusler, og når folk presses til å velge side basert på løgner, legger man grunnlaget for et samfunn i krise. Historien viser hva som skjer når folk mister tillit til institusjonene og hverandre: splittelse, mistro, og i verste fall – borgerkrig.  

Løsningen: Folkets opprør mot løgnen

Nok er nok. Vi kan ikke lenger stole på at redaktørstyrt media vil være folkets stemme. Løsningen ligger hos oss selv. Vi må være kildekritiske, søke informasjon fra flere kilder og støtte plattformer som tør å fortelle sannheten – også når den er ubehagelig. Men viktigst av alt: Vi må tørre å snakke høyt, uten frykt for venstresidens karakterdrap, trollenes hets eller sosiale utfrysning. Ytringsfrihet er ikke noe vi får – det er noe vi tar. Blokker trollene, rapporter truslene, og hold fast ved sakene. Ikke la de dra dere ned på det lave nivå. Sammen kan vi rive ned murene av løgn og shaming.  

Redaktørstyrt media har blitt en del av problemet, ikke løsningen. De har solgt sin troverdighet for å tjene en venstreorientert elite. Men folket ser gjennom løgnene. Vi er lei av å bli manipulert, lei av å bli splittet, og lei av å bli tiet. Sannheten vil seire – men bare hvis vi står opp for den.  

«Når mediene svikter og splitter oss med løgn, er det opp til folket å ta tilbake sannheten og samholdet.»