Full splid mellom Trump og Zelenskyj: – En tragedie

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 19. oktober 2026 | 00:30

Forholdet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj blir stadig mer anspent. I et nytt angrep anklager Trump den ukrainske presidenten for å motarbeide fred og ramme verdens drivstoffmarked. Zelenskyj svarer med å advare om at USA er i ferd med å styrke Vladimir Putin.

Søndag utviklet den diplomatiske konflikten mellom Washington og Kyiv seg til en ny, åpen konfrontasjon. Mens Trump forsvarte sin Russland-politikk i et lengre innlegg på Truth Social, kom Zelenskyj med kraftige advarsler i et videointervju med NBC-programmet Meet the Press.

Striden dreier seg om amerikanske sanksjoner, russiske dieselleveranser, militær støtte og spørsmålet om hvem som egentlig står i veien for en fredsavtale.

Trump: – Zelenskyj bryr seg ikke

Trump skriver at han bevisst unngår tiltak som kan få Russland til å trekke seg fra forhandlingsbordet.

– Min beslutning om Russland er svært enkel. Jeg er i ferd med å forhandle frem fred i krigen mellom Russland og Ukraina, og ønsker ikke å gjøre noe som på tåpelig vis driver Russland bort fra forhandlingsbordet, skriver presidenten.

Han mener det gjøres store fremskritt i forhandlingene, og forsvarer samtidig at Russland fortsatt får levere diesel til verdensmarkedet.

Trump trekker også frem Iran som en viktig del av vurderingen. Ifølge presidenten gjør Russland foreløpig lite for å hjelpe det iranske regimet, sammenlignet med hva Moskva kunne ha gjort.

Han ønsker å holde det slik.

Deretter retter Trump et kraftig angrep mot Zelenskyj.

Presidenten anklager Ukraina for bevisst å angripe russiske dieselraffinerier, vel vitende om at dette rammer drivstoffprisene internasjonalt, også i USA.

Han viser til at bønder, ranchere og bedrifter lider under de høye prisene, mens Russland ifølge ham leverer millioner av fat diesel til verdensmarkedet til lave priser.

– Zelenskyj bryr seg ikke, skriver Trump.

Han går videre og anklager den ukrainske presidenten for ikke å ønske en slutt på krigen.

– Med alle pengene Europa gir ham, og som den korrupte Joe Biden tidligere ga ham, ønsker han ikke å avslutte denne krigen, og gjorde det sannsynligvis aldri.

Trump mener Ukraina kunne ha inngått en langt bedre avtale for to år siden enn landet nå har mulighet til.

Han beskriver Ukraina som et land i ruiner, med store territorielle tap og en mannlig befolkning som er sterkt redusert som følge av krigen.

Innlegget avsluttes med en beskjed skrevet med store bokstaver:

– JEG VIL HA SLUTT PÅ DENNE KRIGEN!

Zelenskyj: – En historisk feil

I videointervjuet med NBCs Meet the Press søndag tegner Zelenskyj et helt annet bilde av situasjonen.

Han mener Trumps lettelser i sanksjonene mot Russland gir Putin både økonomisk og politisk støtte.

– Dette er en svært stor støtte til Putin. Han føler at han har vunnet noe gjennom sanksjonene og denne avtalen, sier Zelenskyj.

Han advarer om at tiltakene vil styrke Russlands evne til å fortsette krigen, samtidig som Ukraina fortsatt er avhengig av amerikanske våpen og etterretning.

Zelenskyj reagerer særlig på at USA fremstiller seg som en nøytral megler, samtidig som Washington inngår avtaler som etter hans oppfatning favoriserer Moskva.

– Når vi sier at USA står i midten, betyr det at de står i midten. Ikke på Russlands side.

På spørsmål om han fortsatt føler seg sviktet av Trump, svarer Zelenskyj at følelsene hans ikke har endret seg.

Han understreker samtidig at Ukraina ønsker å bevare forholdet til USA.

– Vi stoler på Amerika. Vi stoler på den tverrpolitiske støtten, og vi ønsker å stole på USAs president.

Men han advarer om konsekvensene dersom Trump skulle velge å støtte Russland fullt ut.

– Hvis USA støtter Putin, er det en tragedie. Det vil være en historisk feil og en stor tragedie.

Zelenskyj går enda lenger og sier at Ukraina ikke vil være i stand til å stå imot dersom USA og Russland stiller seg på samme side.

Rubio avviser anklagene om Starshield

Zelenskyj retter også alvorlige anklager mot USA om begrensninger i satellittsystemene Starlink og Starshield, som ukrainske styrker bruker til kommunikasjon og droneoperasjoner.

Han sier at en hastighetsbegrensning på 161 kilometer i timen gjør det umulig å bruke enkelte avskjæringsdroner mot de raskeste russiske jetdrevne dronene.

– Dette er ikke en teknisk feil. Det er en beslutning, sier Zelenskyj.

Han mener begrensningene ble innført etter beskjed fra amerikanske myndigheter, men sier at han ikke vet hvem som tok beslutningen.

USAs utenriksminister Marco Rubio avviste imidlertid lørdag denne fremstillingen da han møtte pressen ved Joint Base Andrews.

Rubio understreket at Starlink er en kommersiell tjeneste, mens Starshield er et militært system under amerikansk kontroll.

– Starshield er en kontrakt med det amerikanske militæret. Det har ingenting med Ukraina å gjøre, sa Rubio.

Han opplyste at Ukraina har bedt om tilgang til Starshield for å gjennomføre angrep dypt inne på russisk territorium, men at dette fortsatt diskuteres.

– De har ikke tilgang til Starshield nå, understreket han.

Rubio avviste samtidig at amerikanske myndigheter hadde beordret noen begrensning av hastigheten på Starlink.

– Vi hadde ingenting med dette å gjøre. Ingen beordret at hastigheten skulle reduseres. Det bare skjedde, sa utenriksministeren.

Han opplyste at han hadde fått beskjed om at tjenesten var gjenopprettet.

Uttalelsene står i kontrast til Zelenskyjs forklaring. Samtidig har både AP News og Axios omtalt ukrainsk bruk av Starshield og begrensningene i systemet.

Dermed er det fortsatt motstridende opplysninger om hvilke tjenester Ukraina har hatt tilgang til, og hvem som eventuelt har innført begrensningene.

Uten amerikanske missilvarsler i tre dager

Zelenskyj bekrefter også at USA midlertidig stanset viktig etterretningsdeling med Ukraina.

I tre dager mottok ikke Kyiv amerikanske varsler om russiske ballistiske missilangrep.

– Vi fikk ikke denne informasjonen under de ballistiske angrepene, sier han.

Han forklarer at europeiske land bidro med annen etterretning, men at USA har en særlig viktig kapasitet til å oppdage slike angrep.

Etterretningsdelingen er nå gjenopptatt, bekrefter Zelenskyj. Opplysningene omtales også av Reuters.

Nye angrep mens lederne krangler

Samtidig fortsetter krigshandlingene med stor intensitet.

Russiske myndigheter opplyste søndag at de hadde skutt ned over 1000 ukrainske droner under en omfattende angrepsbølge. Ukrainske angrep rammet blant annet russisk oljeinfrastruktur.

Russland fortsatte på sin side angrepene mot ukrainsk energiinfrastruktur.

Søndag opplyste Zelenskyj at Russland hadde angrepet Ukrainas energi-, olje- og gassektor 76 ganger siden Trump en uke tidligere kunngjorde det han omtalte som en våpenhvile for angrep mot energianlegg.

Det har imidlertid ikke vært noen fungerende gjensidig våpenhvile, og angrepene har fortsatt.

Zelenskyj mener Russland utnytter situasjonen, mens Ukraina presses til å begrense sine angrep mot russiske oljeanlegg.

Åpner for nye samtaler

Til tross for den stadig skarpere ordbruken understreker Zelenskyj at han fortsatt er villig til å forhandle.

Han forteller at amerikanske forhandlere har tatt kontakt om et nytt møte, og at han umiddelbart sa ja.

– Jeg tror det vil være mulig å møtes tirsdag eller kanskje onsdag, sier han.

Zelenskyj opplyser at han er villig til å møte amerikanerne i Brussel eller London dersom det er vanskelig for dem å reise til Ukraina.

Ifølge Axios snakket Zelenskyj søndag også med Trumps utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner.

Dermed fortsetter de diplomatiske kontaktene samtidig som forholdet mellom presidentene er under kraftig press.

Zelenskyj avslutter NBC-intervjuet med å understreke at Ukraina fortsatt ønsker fred, men ikke vil gi opp kampen for sin selvstendighet.

Han ber USA om mer luftvern, Patriot-missiler og full tilgang til Starlink.

– Vi kommer til å fortsette å forsvare oss, selv uten dette. Men jeg forstår ikke hvorfor vi skal hindres i å forsvare oss, sier han.

Trump fastholder på sin side at hans strategi er nødvendig for å få Putin til forhandlingsbordet.

Dermed står de to presidentene fortsatt langt fra hverandre om hvordan krigen skal avsluttes – samtidig som begge sier at de ønsker fred.

mest lest