Norge satser nær 650 millioner kroner på romfart, men det mangler internasjonale regler for hvem som har ansvar for å rydde opp etter rakettoppskytinger til havs.

Den nye norske romloven trådte i kraft 1. juli. Loven stiller krav om at romaktivitet skal ta hensyn til miljø og bærekraft, men konkrete regler for håndtering av rakettdeler i havet mangler.

Advarer mot miljøkonsekvenser

Une Bastholm, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG), mener miljøhensyn må innebære mer enn gode intensjoner.

– Det må være forpliktelser til å minimere skade på natur og gytefelt, som er svært viktig for fiskerne, sier hun til NRK.

En rapport fra OSPAR-konvensjonen advarer om at flere romhavner kan føre til nye og lite forståtte belastninger på havmiljøet fram mot 2030.

Raketttrinn ender i havet

Hege Aalstad, seksjonssjef for romfart i Luftfartstilsynet, bekrefter overfor NRK at det ikke finnes internasjonale regler for håndtering av rakettnedfall i havområdene.

Andøya Space opplyser at det første raketttrinnet fra oppskytinger på Andøya faller ned i havet. Selskapet viser til at rakettdelene er tomme for drivstoff og andre farlige stoffer når de synker, og vurderer havet som et egnet sted for nedfall.

Det tyske rakettselskapet Isar Aerospace opplyser at det nedre trinnet fra en oppskyting fulgte en planlagt bane til en godkjent maritim sone i internasjonalt farvann.

Uklart hvilke tiltak som kommer

Luftfartstilsynet har vurdert Andøya Spaceport, men det er foreløpig uklart hvilke konkrete miljøkrav som vil bli innført og når.

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet sier til NRK at hensynet til naturen, lokalsamfunnet og særlig fiskerne er en viktig del av arbeidet med romsatsingen i Nord-Norge.