Marvati tar oppgjør med integreringsproblemer: – Det må stilles strengere krav til innvandrere

Mathias Kaastad Magnus
Journalist iNyheter
Publisert 19. november 2026 | 13:49

Fastlege Mozzie Marvati mener Norge må stille strengere krav til innvandrere og ta et tydeligere oppgjør med kulturelle holdninger som hindrer integrering. Samtidig advarer han mot en polarisert innvandringsdebatt der alle med innvandrerbakgrunn blir behandlet som én gruppe.

Det sier den iranskfødte legen i en samtale med Wolfgang Wee i podkasten Wolfgang Wee Uncut. Her diskuterer de blant annet integrering, sysselsetting, kulturelle forskjeller, sosial kontroll og kriminalitet.

Mener innvandrere må møte tydeligere krav

Marvati, som er født i Iran og oppvokst i Norge, mener det må få konsekvenser dersom innvandrere ikke innretter seg etter grunnleggende norske samfunnsnormer.

– Det må stilles strengere krav til innvandrere. Det er ikke rasistisk å si, men du har valgt å komme hit av fri vilje, sier Marvati. Han understreker samtidig at integrering ikke betyr at innvandrere skal måtte gi opp sin opprinnelige kultur.

Han trekker fram sin egen bakgrunn som eksempel. Han mener han har beholdt positive sider ved iransk kultur, samtidig som han har tatt til seg norske verdier og samfunnsnormer.

Legen mener også at utdanningsbakgrunn, krigserfaringer og andre forhold kan forklare hvorfor enkelte innvandrergrupper har større utfordringer med å komme inn i arbeidslivet.

Han viser til at norskfødte med innvandrerforeldre ofte klarer seg bedre enn foreldregenerasjonen, særlig når det gjelder kvinners yrkesdeltakelse.

Reagerer på forskjellsbehandling av kvinner

Marvati mener kulturelle tradisjoner også kan stå i veien for integrering, selv blant personer som deltar i arbeidslivet.

Han forteller om et bryllup han nylig deltok i, der mennene fra brudgommens familie fikk forsyne seg med mat først. Deretter fulgte kvinnene, før mennene og kvinnene fra brudens familie.

Marvati reagerte på at kjønn avgjorde rekkefølgen, og stilte spørsmål ved hvilke signaler dette sender til unge jenter. Han mener det ikke er tilstrekkelig å ha jobb, betale skatt og snakke norsk dersom man samtidig viderefører holdninger som begrenser kvinners frihet.

I samtalen trekker han blant annet fram sosial kontroll i hjemmet som et eksempel på praksiser han mener er uforenlige med norske verdier.

Advarer mot å kutte tolketjenester

Samtidig mener Marvati at strengere integreringskrav må vurderes opp mot konsekvensene for samfunnet. Wee tar opp muligheten for å begrense offentlig finansiert tolk for innvandrere som ikke har lært norsk etter flere år i landet.

Marvati advarer mot at slike begrensninger kan ramme pasientsikkerheten. Han viser til at pasienter som ikke forstår legens instruksjoner, risikerer å bruke medisiner feil eller unnlate nødvendig behandling.

Det kan igjen føre til alvorlige komplikasjoner, sykehusinnleggelser og betydelige utgifter for helsevesenet. Legen mener derfor at kostnadene ved å tilby tolk må veies opp mot de potensielt langt større utgiftene ved mangelfull behandling.

Ble kalt sviker av andre innvandrere

Marvati mener også at innvandringsdebatten preges av en polarisering som gjør det vanskelig å diskutere reelle integreringsutfordringer.

Han forteller at han selv har fått negative reaksjoner fra andre med innvandrerbakgrunn etter å ha kritisert forhold i enkelte miljøer.

Noen har beskyldt ham for å være illojal mot sitt eget miljø. Samtidig opplever han at innvandringskritiske grupper forsøker å bruke uttalelsene hans til støtte for egne standpunkter.

Marvati mener frykten for å bli stemplet som rasist har gjort både etnisk norske og personer med innvandrerbakgrunn tilbakeholdne med å diskutere problemene.

Han advarer om at manglende åpenhet kan overlate debatten til mer ytterliggående stemmer.

mest lest