Og skulle det gå mot nederlag, vil Russland selvfølgelig brukte atomvåpen, resonnerer han i en post på Telegram. 

Dmitrij Medvedev, som nå er visepresident i Russlands sikkerhetsråd og ansvarlig for den såkalte «spesielle militære operasjonen» i Ukraina, har tidligere sagt at han truer med å angripe Washington med atomvåpen hvis USA og deres venner prøver å tvinge Russland til å gi tilbake land de har tatt i Ukraina. Dette skriver The Epoch Times.

I forbindelse med krigen i Ukraina, har Medvedev flere ganger sagt at Russland kan bruke atomvåpen. Men dette er første gang han tydelig sier han vil bruke atomvåpen hvis Ukraina og deres vestlige støttespillere forsøker å få Russland til å forlate Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizjzja, som Russland nå sier er del av deres land.

«Ethvert forsøk på å dytte Russland tilbake til grensene fra 1991 vil føre til en ting», sa Medvedev på Telegram søndag. «En stor konflikt med vestlige land, hvor vi vil bruke alt vi har av våpen.»

Medvedev, som er nær alliert med president Vladimir Putin, gjorde sin trussel klar ved å nevne mål: «Kiev, Berlin, London og Washington», i tillegg til «andre viktige historiske steder som har vært på vår atomliste lenge.»

Medvedev sier at den russiske ledelsen er klar til å ta «harde valg» om å bruke atomvåpen hvis Ukraina og deres allierte presser russiske styrker ut fra områder de ser på som del av Russland. 

«Har vi motet til å gjøre dette hvis vårt tusenårige land, dette store hjemlandet, risikerer å falle, og alt det russiske folket har ofret gjennom århundrene er forgjeves?», spurte Medvedev. 

Her er en direkte oversettelse til norsk av Telegram-meldingen hans:

«For en stund siden nevnte jeg her på min Telegram-kanal at en kjernefysisk makt ikke kan tape en krig. Straks reagerte engelsktalende med krass kritikk: «Nei, overhodet ikke, selv USA har tapt kriger.» Det er klart feil. Jeg refererte ikke til Vietnam, Afghanistan eller de mange stedene der amerikanere har ført kolonikriger. Jeg snakket om historiske kriger der forsvar av hjemlandet står på spill. Ditt land, ditt folk, dine verdier. Atomvåpenmakter har aldri tapt slike kriger.

Hvorfor tar jeg dette opp igjen? Fordi jeg ser kommentarer fra diverse folk som Pistorius, og jeg lurer: Er de virkelig så naive, eller later de som? – Verden har ikke råd til at Russland vinner denne krigen. Hvordan da, spør du?

Ok. La oss forestille oss et øyeblikk at Russland taper, og Ukraina med sine allierte vinner. Hva betyr en slik seier for våre fiender – nynazistene og deres vestlige sponsorer? Som sagt mange ganger, tilbake til grensene fra 1991. Det vil innebære det direkte og uopprettelige kollapset av dagens Russland, som ifølge grunnloven inkluderer nye territorier. Og deretter en brutal borgerkrig med slutten på vårt land som vi kjenner det. Titusenvis vil miste livet. Vår fremtid vil bli ødelagt. Et sammenbrudd av alt på verdensbasis.

Og det store spørsmålet: Tror disse dumskallene virkelig at folk i Russland vil godta at en slik del av landet vårt går tapt? At vi bare skal se på dette og tenke «Vel, det skjedde dessverre. Vi vant ikke. Dagens Russland er borte. Synd, men vi må leve videre i et land på randen av kollaps, fordi en atomkrig ville vært verre enn alt annet, inkludert tapet av våre kjære, våre barn, vårt Russland. Og at vår ledelse, med vår øverstkommanderende foran, vil stå klar til å ta de hardeste valgene?

Men scenariet blir et annet. Russlands kollaps vil ha langt mer forferdelige konsekvenser enn hva en vanlig, selv den lengste, krig ville ha medført. Fordi ethvert forsøk på å tvinge Russland tilbake til 1991-grensene vil føre til én ting: En global krig med vestlige land hvor hele vårt strategiske arsenal blir brukt. Kiev, Berlin, London, og Washington blant alle de andre vakre historiske stedene vil raskt bli mål for vår kjernefysiske triade. 

Har vi viljen til dette, når eksistensen av et tusen år gammelt land, vårt store hjemland, står på spill, og ofrene som folket i Russland har gjort gjennom århundrene blir meningsløse?

Svaret er klart.

Så det er bedre å snu nå før det er for sent. Eller vi tar oss selv tilbake med maksimale tap for fienden. Akkurat som i Avdiivka. Våre krigere er helter!»