LO har fått «alt de peker på» av Arbeiderpartiet, mener Hans Geelmuyden. Nå kaller han fagbevegelsen landets mest effektive lobbyorganisasjon – og advarer mot det han beskriver som et skjult maktsamarbeid som utfordrer demokratiet.
– Denne sammenblandingen av interesser er et stort demokratisk problem, uttaler Geelmuyden.
Betydelig valgpåvirkning
Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden gikk hardt ut mot LO under Debatten på NRK torsdag kveld. I etterkant utdyper han kritikken i et innlegg på Facebook.
– I NRK Debatten i går kveld kåret jeg LO til Norges i særklasse mest vellykkede lobbyist de siste fem årene, skriver Geelmuyden, og viser blant annet til at LO i fjor bidro med over 20 millioner kroner til Arbeiderpartiets valgkamp.
Ifølge Geelmuyden har LO fått betydelig politisk gjennomslag i samme periode.
– Som takk fikk LO doblet skattefradraget fra 3900 kroner i 2021 til 8000 kroner i år, de har klart å frede sykelønnsordningen som nå koster samfunnet 70 milliarder i året, og forby innleie av arbeidskraft, skriver han.
Han peker på de tette organisatoriske båndene LO får internt i Arbeiderpartiet til gjengjeld – som han omtaler som «value for money». Deriblant at LO normalt har to medlemmer i Arbeiderpartiets sentralstyre, samt at fagorganisasjonen leder Arbeiderpartiets valgkomité.
Les også: FrP og Høyre får mest fra næringslivet – Ap styres av LO-penger
Viser til maktposisjon i Ap
– Denne sammenblandingen av interesser er et stort demokratisk problem fordi maktutøvelsen er skjult, resultatene er vanskelige å etterprøve, og LO sniker i køen til våre folkevalgte, skriver Geelmuyden på Facebook.
Samtidig stemmer rundt 30 prosent av LOs 600.000 medlemmer på Fremskrittspartiet og Høyre – ikke Arbeiderpartiet.
– Problemet er ikke organisasjonen LO som sådan. De må selvfølgelig få mene hva de vil. Problemet er at Arbeiderpartiet og regjeringen Støre gir LO alt de peker på. Jeg synes det er ugreit.
Debatten om LO og Arbeiderpartiets tette forhold har pågått i flere år, men ble aktualisert på nytt i tirsdagens Debatten-sending, der koblingen mellom fagbevegelse, partistøtte og politiske gjennomslag sto sentralt.
Les også: LO ber én million medlemmer droppe Frp: Ap-topper står bak oppfordringen
Spørsmålet Geelmuyden reiser er dermed større enn LO alene: Hvor går grensen mellom legitim interessepolitikk og politisk maktkonsentrasjon?
Når en organisasjon både finansierer valgkamp, sitter tett på partiledelsen og samtidig får gjennomslag i sentrale saker, utfordres forestillingen om armlengdes avstand mellom makt og motmakt.
Med økende politisk fragmentering og flere LO-medlemmer som stemmer på andre partier enn Arbeiderpartiet, kan spørsmålet om fagbevegelsens politiske rolle bli en større belastning for Ap frem mot neste valg. Kritikken kan dermed få betydning langt utover Debatten-studioet.