Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland og Japan har i en fellesuttalelse signalisert at de er villige til å bidra til tiltak som kan sikre trygg skipsfart gjennom Hormuz-stredet. Iran har de facto stengt strede med miner, drone- og missilangrep, noe som truer global oljeforsyning. Ingen tidsplan er satt, og flere europeiske land krever våpenhvile som forutsetning.

I en fellesuttalelse publisert torsdag fordømmer de seks landene Irans angrep på sivile skip, olje- og gassinfrastruktur og blokaden av stredet. De understreker at dette utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2817. Landene slår fast at de er klare til å «bidra til passende tiltak» for å sikre fri ferdsel.

Ifølge flere rapporter dreier det seg om forberedende planlegging for en mulig koalisjon som kan eskortere skip eller etablere trygge ruter. Ingen konkret tidsplan er oppgitt, og deltagelse er fortsatt på planleggingsstadiet. Tyskland, Nederland og flere andre land har imidlertid vært tydelige på at de bare vil delta dersom det foreligger en våpenhvile eller opphør av fiendtligheter.

Utspillet kommer etter at president Donald Trump har bedt allierte om hjelp til å gjenåpne stredet i forbindelse med den pågående konflikten med Iran. Mange NATO-land har vært avventende eller direkte avvisende. Rykter har sirkulert om at Argentina under Javier Milei har tilbudt krigsskip til en Trump-ledet koalisjon, men dette mangler bekreftelse fra offisielle kilder og er avkreftet av fact-checkere som Snopes.

Hormuz-stredet er en av verdens mest kritiske energiarterier og utgjør en flaskehals for global oljeforsyning. Før den nåværende konflikten passerte i gjennomsnitt rundt 20 millioner fat olje og oljeprodukter gjennom stredet hver dag – det tilsvarer omtrent 20–25 % av verdens sjøbårne oljehandel og rundt 20 % av globalt oljeforbruk. Dette inkluderer også betydelige volumer flytende naturgass (LNG), særlig fra Qatar. Omtrent 80 % av oljen som går gjennom stredet, er ment for asiatiske markeder som Kina, India, Japan og Sør-Korea. En langvarig forstyrrelse her ville raskt kunne utløse kraftige prisstigninger, energikrise og økonomisk uro verden over, siden alternative ruter (som rørledninger gjennom Saudi-Arabia eller UAE) bare kan håndtere en brøkdel av normaltrafikken.