Oslos moderne arkitektur vekker internasjonal oppsikt og uro. Financial Times peker i en ny reportasje på hvordan arkitekturen i hovedstaden havner i skyggen av den såkalte «New Nordic»-bølgen, kjent for lokal forankring, bærekraft og estetisk tilbakeholdenhet.

– Det finnes to Osloer: det gamle, elsket av publikum, og det nye, omfavnet av arkitekter og eiendomsutviklere, skriver avisen, og viser særlig til Bjørvika med sine rette linjer og Barcode-rekken. Munchmuseet trekkes frem som et symbol på utviklingen. Museet ble i 2021 kåret til Norges styggeste bygg av Arkitekturopprøret.

– Det meste av moderne arkitektur (i Norge) lider av en fattigdom på skjønnhet. Det mangler stimulans. Det skjer svært lite, sier Saher Sourouri, psykolog og talsperson for Arkitekturopprøret, til FT. Han mener nye bygg mangler ornamentikk, historiefortelling og variasjon.

Utviklingen har vært rask: Oslos befolkning har vokst med 40 prosent siden år 2000, og utbygging skjer på bekostning av tidligere villastrøk og hager, påpeker direktør for Astrup Fearnley-museet, Solveig Øvstebø. – Du ser bare firkantede bygninger. Billige, effektive, med garasje i kjelleren og blokker over. De er kuber, sier hun.

Financial Times trekker en tydelig kontrast til det «New Nordic»-idealet i andre deler av nordisk design, der lokale råmaterialer, tradisjon og landskap står i sentrum, særlig innen keramikk og gastronomi.