Den 25. august 325 e. Kr ble det holdt et berømt kirkemøte i Nikea hvor arianismen ble fordømt og den nikenske trosbekjennelsen vedtatt.

Utgangspunktet for det såkalte konsilet i Nikea, som ligger i dagens Tyrkia, var en teologisk strid mellom biskop Alexander i Alexandria og presbyteren Arius om hvorvidt Jesus Kristus er «av samme vesen» som Gud Fader eller om han er underordnet.

Alexanders holdt på at Gud og Jesus var samme vesen, mens la Arius mente Jesus (Sønnen) var underordnet Gud (Faderen). Han mente at bare Faderen var til fra begynnelsen. Spørsmålet skapte stor strid i den tidlige kristendommen.

Den romerske Keiser Konstantin så seg nødt til å gripe selv inn. Han kalte inn til et kirkemøte i Nikea. Bekjennelsen som ble vedtatt på dette møtet var anti-ariansk.

Treeningheten mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd har siden vært en del av kristendommen. Men spørsmålet har rivd og slitt i mang en troende like siden. For noen kristne oppleves sidestillingen av tre «enheter» som en utvanning av monoteismen og gjør troen enda mer usannsynlig.

Trosbekjennelsen i Den norske kirke går nå som følger:

Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, skaperen av himmel og jord, av alt synlig og usynlig.

Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppsto den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.

Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på en, hellig, allmenn og apostolisk kirke.

Vi bekjenner en dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden.

Amen.