Elektrifisering av Melkøya og batterifabrikk i Mo i Rana vil gi Nord-Norge strømpriser på 1-2 kroner per kWh, ifølge Jon Hustad. Nå selges strømmen for noen få øre.
Da Jon Hustad var gjest på podcasten til Wolfgang Wee, snakket de om energipolitikk og strømkrisen i drøye to timer.
Hustad sier han har jobbet med energi i 20 år.
I denne podcasten sier Hustad at også Nord-Norge vil oppleve et strømsjokk, og at de kan forvente en strømpris på opptil to kroner hvis politikernes planer om elektrifisering av Melkøya og utvikling av batterifabrikk går gjennom, noe han kaller «idiotisk.»
Om disse planene går gjennom, vil også energibehovet i regionen blir høyere. Behovet vil muligens øke med opptil 10 til 12 tWh, ifølge Hustad. Dette overskrider energioverskuddet i regionen på 6 til 7 tWh.
Strømkrisen er et problem som vil vedvare og Norge bør nå legge en langsiktig plan for å håndtere denne krisen, mener Hustad.
Kommunene kommer til å sløse vekk pengene
Hustad mener vi bør utvikle et system hvor staten tar 100 prosent skatt fra kraftverkene som selger strøm for over 70 øre per kWh, slik at staten får kontroll på inntektene fra energieksporten, og i gjengjeld kan senke skattene for folk flest.
– Det som skjer i dag er at kommunene tjener seg rike på eksport av energi til Europa fra de offentlig eide kraftverkene rundt om i landet. Dette vil føre til at eksportinntektene blir sløst bort i kommunene, når pengene heller kunne gått til staten som danner en langsiktig plan for disse ekstrainntektene, sier Hustad.
Han tror ikke strømprisene vil gå ned igjen, og at vi derfor bør venne oss til de høye prisene.
Skatteletter er løsningen
Hustad mener at det norske politikere nå må prioritere er å gi folk skatteletter, slik at folk kan betale de høye strømregningene og likevel sitte igjen med mer penger til slutt.
– Det ville vært glimrende om folk slipper å skatte på de første 200.000 kronene de tjener. Da ville vi fått flere arbeidstimer i samfunnet, og flere som går på trygd ville kommet seg ut i arbeid. Dette vil enhver økonom si seg enig i, sier Hustad.
Hustad mener dette er den beste langsiktige løsningen. Likevel tror han ikke dagens regjering kommer til å velge denne løsningen.
Avindustrialisering
Hustad er ikke bare bekymret for husholdningene. Han er også bekymret for at EUs grønne energipolitikk vil føre til avindustrialisering av kontinentet.
– Strøm og gassprisene i USA er nå en tiendedel av hva de er i Europa, sier Hustad.
Det som kommer til å skje hvis disse prisene holder seg på dagens nivå, er at EU avindustrialiseres. Da må flytte til USA og Kina for å overleve.
– Hvis Russland skrur helt av gassen, så vil omtrent 80 prosent av energikrevende produksjon i Tyskland risikere å måtte stenge ned.
Vi kommer aldri til å kutte kablene
ACER sier at alt overskudd av all eksport av kraft, skal gå til å utvikle nettet for å øke import- og eksportkapasiteten vår. Derfor kan det vanskelig for de i Nord-Norge å protestere hvis det blir aktuelt å bygge nettverk mellom nord og sør i Norge.
– Dette er nok noe ACER vil kreve av oss, sier Hustad.
Les også: Fra en fortvilet og forbannet baker som ser at arbeidsplassene smuldrer opp
Hustad sier også at behovet for energi i Storbritannia og EU er så stort at det ikke er mulig for Norge å bare stoppe eksporten, ettersom Norge i dag er avhengige av EU og Storbritannia er vår nest viktigste NATO-allierte.
– Støre ville aldri våge å ta opp en telefon for å ringe Scholz eller Truss (Hustad tror Liz Truss kan bli den neste statsministeren i Storbritannia, journ.anm.), og spørre; «kan vi bare glemme denne kabelen?»
Intensjonsavtalen ble signert i 2013
På spørsmål om Erna Solbergs regjering er arkitekten av strømkrisen, svarer Hustad kontant «Nei.»
– De to siste kablene ble vedtatt under Stoltenberg i 2013. Men samtidig så har jo Høyre og Erna Solberg hyllet dette systemet, sier Hustad.
Det var et samlet storting som vedtok dette, understreker Hustad.
Da Anders Anundsen (FrP) i 2011 stilte spørsmål til daværende energiminister Ole Borten Moe, forsvarte Moe utenlandskablene. Anundsen belyste problemstillingen med at norske forbrukere ville få økte strømutgifter om vi begynte å eksportere strøm til Europa. Moe svarte da at regjeringen mente det var fornuftig for hele samfunnet å utvikle utenlandsforbindelser, så lenge det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Kablene ville ikke blitt bygd om ikke Statnett trodde det var lønnsomt
På spørsmål om Statnett har ledet politkerne bak lyset, så svarer Hustad at kablene aldri ville blitt bygget om ikke Statnett og de store magasineierne ikke hadde trodd det var lønnsomt.
– Kablene har jo kostet 40 milliarder kroner, og staten har tatt halve regningen, altså 20 milliarder kroner, sier Hustad.
Han sier også at folk har en tendens til å rasjonalisere ting man har lyst på.
– Statnett og Statkraft tenker jo bedriftsøkonomisk. De hadde ikke bygget kablene om de ikke var lønnsomme, sier Hustad.
Atomkraft
Avslutningsvis sier Hustad at atomkraft er det eneste reelle alternativet til fossil energi. Vindkraft er ikke godt nok, ettersom dette ikke gir oss stabil kraft, noe industrien krever. Vannkraft tilbyr mer stabil kraft, og fra vannkraft kan vi fortsatt hente 30 til 40 flere tWh her i landet, men dette kommer ikke til å skje ettersom det vil kreve store inngrep i naturen, mener Hustad.
– Hvis vi skal utvinne mye mer vannkraft her i landet, vil vi miste de vakre elvene og fossefallene våre, sier Hustad.
Han mener det er umulig å erstatte den stabile energien vi får fra fossile kilder med vind, sol og lagring. Det eneste realistiske alternativet vårt er atomkraft.
– Alle pengene Norge har brukt på det grønne skiftet kunne gått til å bygge to atomkraftverk. Ett ved kabelen til Tyskland, og ett ved kabelen til Storbritannia. Da hadde vi løst strømkrisen, sier Hustad.
Du kan lytte til hele den tre timer lange podcasten med Jon Hustad ved å trykke her.