Sykelønnsordningen, bistand, grunnskolen, innvandring, religion og kultur er noen av budsjettpostene som ville fått øksen om Jan Arild Snoen fikk bestemme.

Jan Arild Snoen var denne uken gjest på Nettavisens relativt nye podcast, «Ness», som er vertet av Ole Asbjørn Ness.

Snoen har tidligere hatt verv i Fremskrittspartiet, og har vert medlem i Høyre frem til 2016.

– Økte renter og høy inflasjon er eksempler på problemer vi står overfor i dag, som forverres av høy offentlig pengebruk, påpeker Ness før han spør Snoen om hvordan vi kan kutte i offentlig pengebruk for å møte disse problemene.

Snoen mener Norge kan kutte 100 milliarder kroner fra statsbudsjettet, noe som utgjør omtrent fem prosent av hele budsjettet. Dette vil han gjøre ved å skru ned pengebruken på områder hvor Norge bruker mye mer enn hva andre land bruker på tilsvarende formål.

Først og fremst vil han kutte syv milliarder på effektivisering av grunnskolen. Han mener utvidelsen av grunnskolen fra ni til ti år har gitt liten virkning, og at vi derfor bør gå tilbake til det gamle systemet.

– I andre land fullfører elevene grunnskolen når de er ni år, ikke ti, slik som er modellen i Norge i dag. Dette betyr også at elevene våre kommer seg ut i arbeidslivet ett år senere, sier Snoen.

Han vil også reversere økningen av antall lærere i grunnskolen, ettersom dette ikke synes å ha noen dokumentert positiv effekt.

For mange tar høyere utdanning

– Vi bruker veldig mye på høyere utdanning i Norge. Britene bruker en tredjedel av pengene vi bruker på høyere utdanning, samtidig som flere briter fullfører utdanningsløpet sitt, sier Snoen.

Dette skjer fordi Storbritannia kombinerer generøse låneordninger med høye skolepenger, som betyr at elevene insentiveres til å fullføre utdanningen sin.

Snoen mener at alt for mange tar høyere utdanning i Norge, og at mange studerer uten å ha verken forutsetninger eller utbytte av det. Norge kan spare omtrent ni milliarder kroner på å innføre et system hvor elever insentiveres til å fullføre utdanningen sin og å velge en utdanning de faktisk har bruk for.

– Folk som studerer uten å være spesielt motivert, eller som gjør det fordi alle andre gjør det, vil måtte tenke seg litt mer om hvis de må betale litt av kostnaden for egen utdanning selv, sier Snoen.

Pensjonistene er den rikeste gruppen i samfunnet

– Alderspensjonister er den rikeste gruppen i samfunnet. Selv de med lav pensjon er i gjennomsnitt millionerer, med god margin. Det er svært få pensjonister som har økonomiske problemer, påpeker Snoen.

Løsningen her er å slutte å justere pensjonene opp med lønnsøkningen, og heller bare inflasjonsjustere pensjonene til folk. Her kan vi spare 18 milliarder over tid.

Sykelønnsordningen bør også kuttes i, sier Snoen. Han påpeker at Norge har verdens mest generøse sykelønnsordning, samtidig som vi også har verdens høyeste sykefravær. Han foreslår å redusere sykelønnsordningen til 80 prosent, som muligens kan spare staten for 20 milliarder kroner.

Mindre bistand, kultur og vei

– Hvis vi reduserer bistandsbudsjettet vårt fra 1 prosent av brutto nasjonalinntekter til 0,6 prosent, som er hva Storbritannia, Tyskland og Frankrike bruker på bistand, så ville vi spart 15 milliarder kroner, sier Snoen.

Han mener religion er en privatsak, og at det derfor ikke er riktig at staten skal betale for trossamfunnene. Likevel vil han la staten ta vare på kulturminner knyttet til religion. Her kan staten spare fem milliarder.

Les også: Regimekritisk oljetopp i Russland funnet død: Falt ut av vindu i Moskva

Snoen vil også reversere den forrige rødgrønne regjeringens kulturløft. Dette løftet har ikke hatt noen betydelig effekt, og har ikke ført til at nordmenn forbruker mer kulturproduktet, sier Snoen. Her kan man spare ti milliarder kroner.

Infrastruktur for også gjennomgå. Snoen vil kutte veiprosjektene hvor staten tjener mindre enn syv kroner for hver ti kroner de investerer. Altså, alle veiprosjekter med mer enn 30 prosent tap, skal droppes. Da sparer staten seks milliarder kroner.

Til slutt sier han man kan bremse opp innvandringen til Norge for å spare flere milliarder kroner. Årsaken til at innvandring er dyrt, er i hovedsak arbeidsledigheten blant enkelte innvandrergrupper.

Ikke politikernes skyld, men folket

Snoen mener også at nordmenn er «oljedopet», som betyr at vi har blitt vandt med at det alltid finnes penger å ta fra, så vi har ikke måttet ta spesielt mange vanskelige økonomiske valg.

Dette er et problem ettersom den norske pengebruken ikke er bærekraftig, mener han.

– Mange av debattene om prioriteringer vi ser i andre land, har vi ikke i Norge. Når tidene blir vanskelige og økonomien blir trang i Norge, så bare spiser vi av oljefondet i stedet for å kutte i offentlig pengebruk, sier han.

Snoen mener også at vi ikke bare kan skylde på politikerne.

– Hvis norske politikere prøver å kutte i pengebruken, blir de straffet av norske velgere. Så det er ikke bare politikernes skyld. Det er folkets skyld, sier Snoen.

Det vil kreve en enorm folkelig mobilisering å «renasjonalisere» norsk kraftpolitikk