Påstår vindkraft er «den billigste energiformen i Norge»: Møter massiv motstand i kommentarfeltet

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 24. september 2022 | 08:57

Det er i en artikkel i Forskning.no at påstandene fra NVE kommer frem. Men da Forskning.no la ut artikkelen på Facebook, fikk de svar.

«Ny landbasert vindkraft kan gi oss strøm for 30 øre per kilowattime. Om noen år kan den koste 20 øre,» heter det i ingressen i artikkelen hvor det henvises til tall som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har samlet. Det skal dermed være den billigste formen, under prisen for et stort vannkraftverk også, som er estimert til å gi strøm som koster 39 øre per kWt over levetiden. Her utgjør investeringskostnadene 35 øre per kWt, og driftskostnadene blir på 4 øre.

Forskning.no ramser videre opp:

«Et mindre vannkraftverk er billigere. Her blir totalprisen 35 øre per kWt. Solkraftverk på bakken anslås å koste 48 øre per kWt. Solkraft på hustak anslås å koste 102 øre per kWt. Men det er uten moms og uten det prispåslaget du må regne med å betale nå høsten 2022, hvor etterspørselen etter solkraft er spesielt stor. Skulle Norge ha satset på å bygge et kjernekraftverk, kan strømmen komme til å koste 66 øre per kWt i løpet av kraftverkets levetid.»

Disse anslagene er basert på det som kalles levetidskostnad (LCOE), som skal vise hvor mye det koster å produsere 1 kilowattime (kWh) med energi – fordelt på antall leveår for kraftverket.

En vindmølle på land regner de med å holde i drift i 25 år.

– Ifølge NVE sine nyeste anslag vil en vindmølle på land i Norge, i dag koste 20 øre å bygge per kWh med strøm den kommer til å produsere. I tillegg vil det koste 10 øre å drifte vindmøllen per kWt med strøm den produserer disse 25 årene. Til sammen altså 30 øre per kilowattime.

Og budskapet i artikkelen er klart: «Historien de siste tiårene har vist oss at fornybare energi som vind og sol blir stadig billigere.»

– Vi forventer at kostnadene kan falle ytterligere på sikt, sier sier Magnus Buvik som er seniorrådgiver i NVE til Forskning.no.

I artikkelen står det ingenting om konsekvensene i det totale kraftsystemet av at vinden bare blåser til visse tider og at strømmen derfra ikke er stabil. Det skaper behov for såkalt «balansekraft» som kan settes inn når vinden ikke blåser. Vindkraft krever også utbygging av nye kraftlinjer og nett. Disse ekstra kostnadene er ikke diskutert eller så langt man kan se tatt inn i NVEs beregningene av kostnader.

– Propaganda

Og nettopp det blir påpekt i kommentarfeltet på Facebook hvor det i løpet av et døgn har kommet inn over 500 kommentarer.

– Propaganda, skriver en og ramser opp en rekke kostnader og ulemper som ikke er med:

– Det er alltid overskrifter som «kan» dvs., en gang i en mulig fremtid. Og selvfølgelig har ikke beregningen tatt med den massive ødeleggelsen av natur, at en vindmølle er svært lite resirkulerbar og blir til kostbart boss i løpet av relativ kort tid, etc. At det vil koste enorme summer hvis utbyggerne måtte rydde opp etter seg, og returnere naturen tilbake til sin tidligere stand, noe som er umulig. Eller at vindkraft som kun fungerer når det er visse mengder vind, krever oppfølgingskraft, som betyr nye nettverk og kompliserte overføringer, etc., etc., etc. At vindmøller som er spredt, krever store utbygginger av kraftledninger som folket betaler etc. At vindmølleparker forringer levekårene til lokalbefolkning, og slår negativt ut på fugler, innsekter, dyreliv etc.

– Her må kostnaden for balansekraften også regnes inn. Når det ikke blåser, må vi ha inn en annen energikilde som kompenserer. Hvis vi skal fortsette å selge bort vannkraften, og det ikke blåser er vi vel akkurat like langt som før, skriver en annen.

Kommentarene viser også mye generell mistillit til NVE.

– Utenlands kablene skulle heller ikke gi mer strømutgifter enn muligens 2- 3 øre!! skriver en.

– Dette skriver NVE! Ja da er det sikkert sant da? skriver en annen.

– Det er vel ingen som lenger tror på tall fra NVE??? heter det fra en tredje.

Posten på Facebook har fått nesten 1000 reaksjoner totalt.

Det vil kreve en enorm folkelig mobilisering å «renasjonalisere» norsk kraftpolitikk

mest lest