Dette er et ekstern innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Regjeringen jobber mot seg selv i energikraftmålet for fremtiden.

Jeg har skrevet at Aaslands bastante nei til kjernekraft var en skikkelig blemme. Det viser seg det er mye mer alvorlig enn som så. En rapport fra NVE og Statnett
slår fast vi kan mangle strøm når vi trenger den aller mest.

Effekt = Watt = spenning x strøm. Når vi setter på kaffetrakteren og plugger inn elbilen på ladning, må den effekten vi trekker fra nettet være tilgjengelig. Dvs. når vi forbruker effekt her hjemme girer en trafostasjon opp ett ørlite hakk så du skal få den effekten du trenger. Når du slår av kaffetrakteren girer den ned. Effekten må brukes i det sekundet den produseres. Eller sagt på en annen måte. Det må være tilgjengelig effekt når vi trenger den. Kan ikke den trafostasjonen gire mer opp så får vi ubalanse i nettet og frekvensen (Hz) på nettet går ned. Dette kan medføre skade på en hel del elektronikk rundt om i landet.

Så langt har regjeringen sagt det skal bygges ut mye mer fornybar kraft i Norge. De har vist til vannkraft og vind og sol. Vannkraften kan vi stole på så lenge det er vann i magasinene, men erfaringene vi har fra denne sommeren og det som kan bli utfordringene denne vinter og neste vår er at vannmagasinene har blitt tappet ned i så stor grad at en våt høst tvilsomt klarer å få magasinfyllingene opp igjen på et minimumsnivå. Vindkraft og sol kan vi ikke stole på da det er en ustabil kraftkilde – blåser det ikke eller ikke er sol så får vi ikke kraft.

Ifølge rapporten fra NVE og Statnett går vi mot et dramatisk underskudd i effektbalansen frem mot 2030 – Frem mot 2050 ser det enda mer alvorlig ut. Rapporten viser til flere hendelser der det har vært kritisk. Nettavisen omtaler rapporten som meget dramatisk og kaller det en sjokkrapport.  «Den beskriver et strømsystem i Norge og Norden som allerede er strukket til sitt ytterste, og de regner med at ting vil bli mye verre fremover.» Den beskriver blant annet et par hendelser der det holdt på å gå skikkelig galt.

Norge har nok effekt i dag til å forsyne eget forbruk. Selv i de mest krevende timene, med et forbruk på 0,5 GW over det høyest registrerte og med lav tilgang på produksjon, vil Norge i dag ha nok effekt for å forsyne eget forbruk uten import. Med normal tilgang på produksjon, høye priser og en viss fleksibilitet på forbrukssiden, vil det kunne være en viss eksport også i slike timer, som det var under maksimallasten i 2021.

Men med elektrifisering av sokkelen og ny kraftkrevende industri samt økt strømforbruk bla i. Oslo regionen vil det bli en kraftmangel i Norge.

Hvordan vi da skal kunne eksportere kraft når vi selv går i minus er et meget betent spørsmål for den sittende regjeringen som vil ha ja på alle fronter. Mer eksport til kontinentet, mer forbruk her hjemme med kraftkrevende industri, (hydrogen og ammoniakk som har en virkningsgrad på ca 0,6) og full elektrifisering av bilparken. Og dette skal gå i balanse med en kraftproduksjon som baserer seg på vind. Blåser det i Norge så blåser det stort sett og i Danmark, Storbritannia, og Europa/Tyskland. Ergo har vi en overproduksjon av kraft når det blåser, men manko når det ikke blåser, da vi har (i Norge) vannkraften som balansekraft. Europa/Tyskland har kuttet ut sin balansekraft (kjernekraft) de har kun 2 reaktorer som står som nød reserver og kan startes opp i løpet av en uke. Sverige har startet opp oljekraftverk for å forsyne Polen med kraft. De forbrenner 140 tusen liter olje i timen på det meste.

Tyskland har startet opp sine kullkraftverk og miljøvernministeren foreslår å legge oljekraftverk på skip for å bøte på kraftmangelen.

Når vi nå står midt oppi denne suppen av selvmotsigelser så foreslår regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 lagt inn en høyprisavgift for kraftprodusenter. Når spotprisen passerer 70 øre for kilowattimen, skal staten ha 23 prosent av inntektene. Dette har fått kraftprodusenter til å skrinlegge nye innvesteringer i å øke den effekten vi så sårt trenger.

– Når kraftprisen overstiger 70 øre, betaler vi i realiteten 90 prosent skatt, påpekte John Martin Mjånes, administrerende direktør i Sunnhordland kraftlag (SKL) overfor BT.

SKL er et av flere kraftselskap som sier de vil skrinlegge kraftutbygginger på grunn av den nye høyprisavgiften. Planene de vil droppe er investeringer som øker effekten. Det vil si utbygginger som gjør at mer vann kan strømme gjennom turbinene samtidig. Siden effektutbygginger gir lite ny kraft, ligger inntjeningen i å la turbinene gå for fullt de timene prisene er høyest.

NHH-professor Bjørndal sier utgangspunktet er at vi trenger å øke kraftproduksjonen.

– Det er spesielt viktig at man investerer i fleksibel kapasitet som kan kompensere for svingninger i produksjon fra sol og vind. Det gjelder også i fremtiden når krigen er slutt, sier han.

Så her går altså regjeringen ut med skatter som vil dempe de innvesteringene i nettet som går mot rådene de får fra NVE og Statskraft for å øke effektbalansen i nettet.

Det bringer meg tilbake til kjernekraft og Aasland sitt bastante nei til dette i Norge. Her kommer NVE og Statnett med en rapport som sier denne balansen må økes betraktelig i fremtiden da vi ikke kan stole på vindkraft og drenerte kraftmagasiner. Et tydeligere bidrag til kraftbalansen i Norge, Norden ville nettopp vært kjernekraft.

– Det tvinger seg frem en diskusjon om prioritering, sa statsminister Jonas Gahr Støre til E24 etter fremleggelsen av skattepakken for kraft og laks i slutten av september.

På spørsmål om det kan bli aktuelt å droppe klimamålene for å få på plass nye satsninger som batterifabrikker, svarte Støre at «det er ikke aktuelt». Han vil ha et kinderegg, ja til alt, bare skattebetalerne betaler. Men prioriteringene vil han komme tilbake til.
Den mannen er ikke sann på en flekk. Rasere arbeidsplasser, kan fint leve med at bedrifter går konkurs. Øker skattene så nyinvesteringer uteblir i kraftsektoren der den så sårt trengs.

Det er fastslått at vindkraft og solkraft ikke kan erstatte vannkraft som en stabil energikilde, hydrogen og ammoniakk er energibærere men har en virkningsgrad så lav at det er sløsing av kraften vi så sårt trenger. Sokkelen skal elektrifiseres om det så koster oss en industrialisering på land. 15 terrawatt forsvinner ut i Nordsjøen i et fåfengt mål for å få noen CO2 mål ned på papiret. For hvilken kost har det og vil koste oss forbrukere? 50 milliarder og 15 terrawatt er det anslått til.

Alle vet det er forbrukerne som må bære den kostnaden. Kablene, tapet i kablene, transformatorene på land og på hver plattform, alt skal betales ned. Og den regningen blir sendt tilbake til oss forbrukere med nettleie på el regningen. Vannmagasinene vil bli tømt og drenert til nye minimumsnivå for å sende kraft til Europa og til sokkelen.

Hvorfor da ikke ta den eneste åpenbare løsningen som ligger der klar i dagen. Den er liten, får plass på en fotballbane eller 2. Kan bygges der den trengs. Ja vi kan bygge en ved hver utenlands kabel så de får kjernekraft på kontinentet i bøtter og spann. Men vi får beholde vår reine fornybare vannkraft. Storbritannia blant andre går tungt inn for mer kjernekraft.

Så hvorfor ikke begynne utredninger og starte forsøk på kjernekraft. Det er innlysende for de aller fleste vi vil trenge den kraften i fremtiden. Det er 10 – 15 år frem i tid før det kan stå ferdig. At vi i dag trenger mer kraft er innlysende hva vi vil trenge om 10 – 15 år kan vi bare gjette oss til. Men at det vil bli mer, mye mer er rimelig sikkert. Da bør man være framsynt og se på de mulighetene som ligger der. Tenke nytt og legge til rette for det.
Vi kan tross alt ikke teppebombe kysten vår med en kraft vi ikke kan stole på.

Er Støre blitt en lystløgner som går inn for å villede folket?