NRK tar utgangspunkt i historien om «Erik» (14) i Stavanger, som ble angrepet av en yngre guttegjeng og opplevde at to yngre gutter truet med å knivstikke ham.
«Erik» prøvde å beskytte to yngre kameraten og fikk fysisk overtak på guttegjengen. Deretter fulgte to av guttene etter dem, og nådde dem igjen utenfor huset. De hadde med seg kniv og hammer.
En mobiltelefon var også fremme for å filme, og nå truet de «Erik» til å bøye seg ned, kysse skoene deres, og kalle dem «boss».
Hvis han ikke gjorde som han fikk beskjed om, skulle han bli knivstukket, skriver NRK.
«Erik» kom uskadd fra situasjonen, og politiet ble kontaktet.
– Jeg vet om at flere går med kniv. Jeg tror det handler om å være kul og tøff, sier han.
Stefaren til «Erik» synes det er skremmende at unge ikke kan føle seg trygge.
– Jeg føler på en redsel og er forbannet, sier stefaren.
Han sier til NRK at han er sjokkert.
– De er små unger. Jeg lurer på hvor de har det fra, sier stefaren oppgitt.
Kommentar:
Men NRK opplyser ingenting nærmere om hvem guttegjengen er. Bare at de er yngre enn «Erik». Leseren må gjette. Dreier dette seg om etniske nordmenn i hovedsak, er det en blandingsgjeng, eller har de hovedsakelig innvandrerbakgrunn? Vi vet ikke engang om NRK har spurt «Erik». Kanskje har han fortalt NRK-journalisten det uoppfordret, men uten at det har blitt brakt videre. Som lesere vet vi ikke.
Historien om «Erik» danner utgangspunkt for at NRK angivelige skal si noe om årsakene til at voldskriminaliteten blant de unge øker. For det gjør den, bekrefter Lars Roar Frøyland, som forsker på vold og kriminalitet blant unge.
Den registrerte voldskriminaliteten øker i de yngste aldersgruppene, skriver statskanalen.
– Både hos barn under kriminell lavalder (15 år) og blant dem som er under 18 år. I begge disse gruppene øker den registrerte voldskriminaliteten.
Tallene blant unge peker stadig oppover. Utviklingen skjer fra en tid med historisk lav registrert kriminalitet blant unge.
NRK viser også en graf.
Frøysland sier så angivelig til NRK at man «ikke vet så fryktelig mye om faktorene.»
– Det som er spesielt er at utviklingen ikke har snudd i eldre aldersgrupper. Den snur kun blant de yngste, sier han ifølge NRK.
Deretter kan vi lese:
«Han mener det ikke er utenkelig at sosiale medier kan øke konfliktnivået,» skriver NRK.
– Det er en tendens til at små konflikter blir større og synligere, både i form av at alle ser at det krangles og at det dokumenteres. Vi ser jo hvor dårlige selv voksne er til å kommunisere på nett. At det også gjelder unge er ikke så rart, ser forskeren Frøysland
Kommentar:
«Sosiale medier,» altså. Det er den eneste forklaringen forskeren gir. Eller, det er i det minste den eneste forklaringen som NRK-journalist Ingvild Taranger lar forskeren gir.
Igjen, ingenting om at Norge er demografisk og kulturelt endret de siste årene. At vi har fått inn langt større innslag av mennesker fra helt annerledes kulturer og praksiser for sosialisering enn det som er vanlig i Norge. Ingenting om at barn av innvandrerforeldre fra visse kulturen er mer vant til fysisk avstraffelse hjemme og derfor kanskje får et noe annet forhold til selv å bruke vold. Og at disse faktorene muligens kan ha litt med økningen i vold blant unge å gjøre.
Ingenting om at innvandrerforeldre gjerne er mindre vant til å følge opp barna sine, og at dette er vel kjent i skoleverket, i barnevernet og politiet. Ingenting om at dårlig økonomi gjerne sammenfaller med innvandrerbakgrunn noe som igjen gir fenomener som at man truer og raner til seg klær og utstyr fra andre ungdommer, og da gjerne i den retning at innvandrerungdom raner de mer velstående barna av etnisk norske foreldre.
Ingenting av dette nevner NRK, eller forskeren som de har intervjuet til saken.
– Må brette opp ermene
Heller ikke politiet som NRK har intervjuet snakker om elefanten i rommet.
– Det er alltid bekymringsfullt når man ser en økning av vold blant unge folk. Det er noe vi tar på alvor, sier Kathrine Sæland Rotseth i Sør-Vest politidistrikt. Hun er seksjonsleder for forebyggende og patrulje i Stavanger.
Rotseth sier det ikke finnes en rask løsning når det gjelder forebygging. Hun mener politiet må «brette opp ermene og prøve å snu utviklingen sammen med samarbeidsaktører.»
– Det er ofte folk i samfunnet som roper «dere må ta dem». Når det gjelder barn ned i 12- årsalderen er kanskje ikke det den beste løsningen, sier hun.
Hun mener man må tenke større enn det.
– Mange av dem har sårbarhetsfaktorer som gjør at de står i situasjonen. Vi ønsker å hjelpe dem.
Muligens er politiets bruk av ordet «sårbarhetsfaktorer» et kodeordet for nettopp innvandringsrelatert problematikk. Men også det må leseren gjette seg til.
Kommunen opplyser oss heller ikke i artikkelen til NRK:
Vibeke Lunde Steinstø, avdelingsleder for Uteseksjonen i Stavanger kommune, tror det er flere ting som gjør at unge tyr til kriminalitet, kan vi lese.
– Status, frykt, spenningssøken, problemer hjemme. Det kan være flere forskjellige faktorer, men jeg tror de fleste unge ønsker å bli sett og hørt, sier hun.
Sluttkommentar
iNyheters inntrykk er at norske medier har blitt noe bedre de siste årene på å nevne innvandring og kultur som faktorer som driver samfunnsutviklingen. Det er fortsatt berøringsangst, men ikke like stor som før. Noe av årsaken er erkjennelsen av hva som har skjedd i Sverige og at Norge kan være på vei i samme retning.
For eksempel har flere medier skrevet om sammenhengen mellom kriminalitet blant unge i Oslo og overrepresentativitet av de med innvandrerbakgrunn.
I Salto-rapporten for 2020, som undersøkte mindreårige som år etter år begår kriminalitet i Oslo, kom det klart frem at ungdom med innvandrerbakgrunn var sterkt overrepresentert. Aftenposten skrev da også om dette, og det ble gjengitt i flere medier i 2021. Overskrift og ingress hos Afteposten var som følger:
De er gutter, de flytter hyppig, og far er borte. Dette er de unge som gang på gang begår kriminalitet.
Adressen er som oftest øst for Akerselva. Flertallet har innvandrerbakgrunn, men passet er norsk. Dette er de unge som år etter år skaper utfordringer for politiet.
Videre het i artikkelen at «Nesten ni av ti i gruppen som begår gjentatt kriminalitet over flere år har innvandrerbakgrunn. Men majoriteten i begge gruppene er norske statsborgere.»
Ni av ti er mye og en klar overrepresentasjon. I disse aldersgruppene i Oslo kan vi anslå at 30-40 prosent totalt innvandrerbakgrunn.
– Over flere år så har de unge som begår gjentatt kriminalitet, bodd i Oslo øst. Familiene har ofte lav inntekt over tid. Samtidig bor mange med bare én av foreldrene, og familiene har ofte innvandringsbakgrunn, skrev Aftenposten.
At innvandringsbakgrunn derfor er relevant, i det minste som en faktor å undersøke, er np etablert selv i politiet, blant forskere og i de politisk korrekte norske mediene. Også VG, Dagbladet, TV 2 og Nettavisen har skrevet om disse tingene (i det minste av og til). Det har slev NRK gjort.
Derfor er det begredelig at slike artikler som den produsert av Ingvild Taranger 30. oktober fortsatt slipper igjennom de redaksjonelle kontrollmekanismene hos statskanalen. Å ikke engang nevne innvandring og mangelfull integrering som en årsak til økende vold blant unge i en norsk storby i 2022 står simpelthen til journalistisk og redaksjonell strykkarakter.